Genetiske faktorer og bivirkninger hos barn med akutt lymfatisk leukemi

Genprofilering kan være en mulighet for å identifisere pasienter med høy risiko for alvorlige infeksjoner.

Bendik Lund. Foto: Anne Steenstrup-Duch, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Overlevelsen for barn med akutt lymfatisk leukemi er på rundt 85 %. Hos dem som dør, skyldes 75 % av dødsfallene kreftsykdommen i seg selv, de resterende 25 % skyldes bivirkninger av behandlingen.

Vi undersøkte risikofaktorer og dødsårsaker i 88 tilfeller av bivirkningsrelatert dødsfall blant 2 700 pasienter med akutt lymfatisk leukemi i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge i perioden 1992 – 2008. Vi undersøkte også om mønstre av enkeltnukleotidpolymorfismer kunne spille en rolle for risikoen for alvorlige infeksjoner under leukemibehandlingen.

Forekomsten av bivirkningsrelatert dødsfall var 3,2 %, og vi fant at risikofaktorene var kjønn (pike), behandlingsintensitet (høyrisikopasienter), T-cellesykdom, Downs syndrom og gjennomgått beinmargstransplantasjon. Av dødsårsaker var det 75 % infeksjoner, 10 % blødninger, 10 % spesifikk organsvikt og 5 % direkte kreftcellepåvirkning (tumorbyrde).

Blant 34 000 enkeltnukleotidpolymorfismer relatert til akutt lymfatisk leukemi hos barn identifiserte vi 24 som var assosiert med risiko for infeksjon. Ut fra fire enkeltnukleotidpolymorfismer, koblet sammen i en enkeltnukleotidpolymorfismeprofil, var vi i stand til å forutsi risikoen for infeksjoner de første 50 dagene av behandlingen med stor nøyaktighet. Enkeltnukleotidpolymorfismene tilhører genene OR51F1, CBR1, POLDIP3 og CCL11, som bl.a. regulerer cellegiftomsetning, cellevekst og betennelsesreaksjoner. Hvis disse funnene blir bekreftet i større studier, vil denne kunnskapen kunne brukes til bedre å skreddersy behandlingen til enkeltpasienter og dermed redusere forekomsten av alvorlige bivirkninger.