Histopatologisk vurdering og medikamentell behandling av akromegali

Immunhistokjemisk analyse av somatostatinreseptorer i tumorceller i veksthormonproduserende hypofysesvulster kan være av betydning for å forutsi respons på medikamentell behandling hos pasienter med akromegali.

Olivera Casar-Borota. Foto: Privat

Hypofyseadenomer utgjør 10 – 15 % av intrakraniale svulster hos voksne og forårsaker symptomer som resultat av lokal vekst og/eller økt hormonproduksjon. Behandlingen baseres på kombinasjon av kirurgi, medikamentell behandling og i noen tilfeller tilleggsstrålebehandling. En del pasienter responderer imidlertid dårlig selv på den kombinerte behandlingen.

I denne studien har vi identifisert morfologiske og genetiske karakteristikker av hypofyseadenomer som kan forutsi respons på medikamentell behandling. Resultatene viser at høyt uttrykk av somatostatinreseptorer, spesielt somatostatinreseptor subtype 2A, korrelerer med god behandlingseffekt av somatostatinanalogen oktreotid, det vanligste medikamentet i behandling av pasienter med akromegali. Ved hjelp av immunhistokjemi identifiserte vi også svulster med tett granulert (densely granulated) cytokeratinmønster og høyt uttrykk av epitelialmarkør E-cadherin, som korrelerer med bedre respons på behandling. I motsetning til noen tidligere studier kunne vi derimot ikke påvise korrelasjon mellom en aktiverende mutasjon i Gs-protein og oktreotidbehandling.

Våre funn understreker betydningen av histopatologiske metoder, først og fremst immunhistokjemisk analyse av somatostatinreseptorer i veksthormonproduserende hypofysesvulster, for en bedre seleksjon av medikamentell behandling hos pasienter med akromegali.