Mot skreddersydd behandling ved endometriekreft

Ny kunnskap om kliniske og molekylære markører kan forbedre og individualisere behandlingen av endometriekreft.

Erica Werner. Foto: Anne Sidsel Herdlevær

Endometriekreft er den vanligste formen for underlivskreft. For å kunne skreddersy behandlingen er det behov for å utvikle både prognostiske og prediktive markører. Vi har derfor, i et stort pasientmateriale (MoMaTEC), undersøkt både kliniske og molekylære variabler. I tillegg har vi studert cellelinjer fra endometriekreft. Vi viser at en samlet histologisk vurdering av den preoperative biopsien og hysterektomipreparatet bedrer risikoklassifiseringen for prediksjon av overlevelse og lymfeknutespredning.

Videre finner vi at 2009-klassifiseringen til Federation of Gynecology and Obstetrics (FIGO) er både mer nøyaktig og enklere å bruke enn den forrige (1988), og at dybdevekst i myometriet gir viktig tilleggsinformasjon hos pasienter uten lymfadenektomi. Et vanlig brukt inklusjonskriterium i avanserte molekylære studier – høy andel (80 %) tumorceller i ferskfrosset tumorvev – fører til seleksjon av mer aggressive svulster. Tap av proteinet ARID1A, tidligere funnet viktig ved ovarialkreft, vises både i forstadier til og i primær endometriekreft, med økende andel av svulstene med ARID1A-tap ved sykdomsprogresjon.

Sist har vi funnet at proteinet stathmin predikerer respons til taxolbehandling. Dette underbygges av funn både i prekliniske modeller og i kliniske data fra pasienter behandlet med taxol. Mulig nivåendring under kreftutviklingen, ikke uvanlig for biomarkører, gjør at ny vurdering bør tas ved metastatisk sykdom.