En studie med over 800 norske leger viser at ansettelsesformen har stor betydning for sykefraværet. Privatpraktiserende spesialister og fastleger har lavest fravær.
Leger har lavt sykefravær. Og det å drive privatpraksis ser ut til å gi enda lavere fravær. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge/NTB scanpix
Over 800 leger svarte på spørreundersøkelsen som danner grunnlaget for studien (1). 84 % av privatpraktiserende spesialister og fastleger og 60 % av ansatte sykehusleger hadde ikke hatt fravær det siste året. Typen ansettelse var en høysignifikant prediktor for om legen hadde hatt fravær når det gjelder fraværslengder på under 100 dager. For fravær på mer enn 100 dager var det ingen forskjell mellom gruppene.
Judith Rosta er førsteforfatter av artikkelen. Hun jobber ved Legeforskningsinstituttet og har gjort flere studier på legers arbeidsvilkår. Rosta påpeker at resultatene er som forventet. Hun mener det lave sykefraværet kan være uheldig.
– Legenes sykefravær er svært lavt, lavere enn i de fleste andre yrkesgrupper. Data fra 1993 viser at leger går på jobb med plager de ville sykmeldt sine pasienter for. For leger som søker hjelp på ressurssenteret Villa Sana har man funnet at sykefravær kan forebygge senere utbrenthet.
For privatpraktiserende leger er ofte de økonomiske konsekvensene av sykefravær store, og det kan være vanskelig å sikre at pasientene blir ivaretatt mens man er syk. Bakgrunnen for studien er at det har vist seg at ansettelsesforhold og type av sykehjelpsordning kan ha innflytelse på sykefraværet.
Gjennomsnittlig eller dårlig egenvurdert helse og lav faglig autonomi var også signifikante prediktorer for fravær. Psykososialt stress, alder og kjønn hadde ikke betydning i modellene.
– Et interessant funn er at vi ikke har funnet kjønnsforskjell i sykefravær. Både i nasjonal og internasjonal litteratur har kvinner flere sykedager enn menn i befolkningen. I studier av leger ser vi dog for flere forhold at forskjellene mellom menn og kvinner er mindre enn i andre yrkesgrupper, sier Rosta.
