Da jeg begynte på medisinstudiet var ikke akkurat planen å begynne i den jobben jeg har nå. Som anestesiolog brenner jeg for faget og trives kjempegodt med den nære pasientkontakten og det kliniske arbeidet. Men gjennom å engasjere meg i Legeforeningen, så ser jeg hvor viktig det er at spesialistutdanningen videreutvikles for å imøtekomme dagens og fremtidens behov for spesialister og de fagretninger det er behov for.
Legene som treffer pasientene hver dag, deres synspunkter og stemme må høres når det skal gjøres endringer i spesialistutdanningen av leger. I Legeforeningens prosjekt om spesialitetsstruktur har vi arbeidet med dette de siste to årene og spørsmålet om hvordan man skal sikre høy spisskompetanse samtidig som man kan sikre breddekompetanse hos legespesialister er viktig.
Det er en grunnleggende verdi i helsetjenesten at vi har et desentralisert sykehusvesen. Dette krever ulik kompetanse hos leger. De som har den tette pasientkontakten må høres og leger må opprettholde faglige autonomi også i et fremtidig helsevesen, slik at de kan utøve det beste legearbeidet for pasienten.
Myndighetene og befolkningen stiller høye krav til helsetjenesten. Premissene for en god helsetjeneste kommer både ovenfra og nedenfra, og disse stemmene må lyttes til. Legene vil bidra til et godt helsevesen og da må fagretningene få utvikle seg både gjennom spesialistutdanningen og etter- og videreutdanningen.
Se videointervju her: legeforeningen.no/derfor
