Jeg takker Kalchenko og Fadnes for en viktig kommentar til artikkelen Klimakamp er helsearbeid (1). Som det påpekes, kan leger gjennom kostholdsråd til pasienter og befolkingen generelt bidra både til bedre helse og til reduserte klimagassutslipp. I tillegg mener jeg det bør legges opp til en prispolitikk som avgiftsbelegger kjøtt og annet helse- og klimaskadelig kosthold, slik at et kjøttbasert kosthold blir dyrere og frukt, grønnsaker og annet plantebasert kosthold relativt billigere.
Regjeringen nedsatte i august en grønn skattekommisjon som skal vurdere hvordan en grønn skatteomlegging kan bidra til bedre ressursutnyttelse og til å oppfylle målene i klimaforliket (2). I denne sammenheng bør avgifter på klimaskadelig kosthold og landbruksproduksjon samordnes med avgifter som fremmer helse. Kostvaner er vanskelig å vende. Det er derfor nødvendig at prisforskjellene mellom klima- og helsemessig gunstig kosthold og alternativet blir så store at dette virker til en rask omlegging. Dette må komme i tillegg til folkeopplysning som begrunner hvorfor en slik omlegging er nødvendig.
Regjeringens målsetting er å kutte 8 millioner tonn CO2 innen 2020 (3). Målet blir ikke annet enn et fromt ønske så lenge ikke Erna Solberg og andre regjeringskolleger satser på en klimavennlig politikk i alle sektorer. Regjeringen legger tvert imot opp til et mer energi-intensivt landbruk, en veisatsing som forutsetter massiv økning i biltrafikken, og utbygning av Gardermoen og Flesland, som forutsetter sterk økning i flytrafikken. Det er ikke engang regnet på hvilket klimafotavtrykk disse satsingene vil medføre, mens det regnes i detalj på klimafotavtrykket for utbygging av tog og andre miljøvennlige tiltak.
En klimalov etter mønster fra Storbritannia kunne fått stor betydning som en ramme for en helhetlig klimapolitikk (4). Men selv om fem partier på Stortinget går inn for dette, har ikke Høyre-Frp-regjeringen så langt vist vilje til annet enn å utrede hensiktsmessigheten av en slik lov (5). Dette er symptomatisk for norsk klimapolitikk. Politikerne sier at det haster med å redusere klimagassutslippene, men Regjeringen fører i praksis en «business as usual»-politikk som ikke vil føre til nødvendig nedgang.
