Kortere eller lengre intervaller mellom svangerskap enn 18 – 23 måneder har mindre effekt på negative fødselsutfall enn tidligere antatt.
Illustrasjonsfoto: Thinkstockphoto
Insidensen av alvorlig fødselsutfall relatert til intervall mellom svangerskap antas å følge en J-formet kurve, med 18 – 23 måneders mellomrom som det gunstigste. Amerikanske og australske forskere har sett nærmere på denne sammenhengen hos 40 000 mødre med tre levende enkeltfødte barn (1).
Analyse innenfor en og samme kvinne viste en langt svakere effekt av et kort intervall (0 – 5 måneder relativt til 18 – 23 måneder) når det gjaldt risikoen for for tidlig fødsel (oddsratio 1,07) og lav fødselsvekt (oddsratio 1,03) enn beregnet effekt ut fra analyse mellom kvinner (oddsratio 1,41 og 1,26). Begge modeller viste økt risiko for lav fødselsvekt og det å være liten i forhold til svangerskapets lengde, ved intervaller lengre enn 59 måneder, mens analyse innenfor samme kvinne viste lavest risiko for for tidlig fødsel.
– Dette er en interessant studie som bruker en metode vi har god mulighet til å benytte i Norge også, sier professor Kari Klungsøyr ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. Når det gjelder vurdering av kausale sammenhenger i observasjonsstudier, kan det være vanskelig å justere for nødvendige konfunderende faktorer. I denne studien får man kontrollert for faktorer som er konstante hos kvinnene eller som viser liten variasjon over tid, som genetiske faktorer og sosioøkonomisk tilhørighet. Forfatterne konkluderer med at kort avstand kanskje ikke har kausal relasjon med for tidlig fødsel og lav fødselsvekt, men en slik kort avstand kan fortsatt predikere disse utfallene. Analyser av kvinners svangerskap og fødsler med kvinnen selv som analyseenhet, bør gjøres langt oftere enn tilfellet er i dag, sier Klungsøyr.
