Calanusolje reduserer abdominalt fett hos gnagere

Mus som fikk Calanusolje hadde betydelig mindre abdominalt fett, mindre fettvevsinflammasjon og bedret glukosetoleranse sammenliknet med mus som ikke fikk oljen.

Anje Christina Höper. Foto: Elisabeth Øvreberg

Metabolske intervensjoner for å forebygge/forsinke utviklingen av fedmerelatert sykdom inkluderer blant annet inntak av omega-3-fettsyrer. Calanusolje har høyt innhold av antioksidanter og langkjedede én- og flerumettede fettsyrer. Den største forskjellen i forhold til andre marine oljer er den spesielle kjemiske formen som disse fettsyrene forekommer på, nemlig som voksestere.

Avhandlingen beskriver den biokjemiske sammensetningen og dokumenterer en rekke fysiologiske effekter av Calanusolje i diettinduserte overvektige gnagere, som er en etablert modell for human overvekt. Mus fikk fettrik diett i 26 uker og utviklet fedme, leversteatose og glukoseintoleranse. Dyrene som fikk et lite tilskudd (1,5  %) Calanusolje i dietten hadde mindre intraabdominalt fett og leversteatose samt bedre blodsukkerkontroll enn de som fikk diett uten tilskudd av oljen. Både adipocyttstørrelse, makrofaginfiltrasjon og innhold av proinflammatoriske cytokiner i fettvev var klart redusert. Vi fant det samme når dyrene ble fôret med ren voksester ekstrahert fra oljen. Det er usikkert hva som kan forklare oljens positive egenskaper, men det er åpenbart at den aktive komponenten finnes i voksesterfraksjonen og at oljen er effektiv i svært lave doser.

Dersom funnene lar seg overføre til mennesker, vil Calanusolje kunne bli et supplement til andre forebyggende tiltak mot abdominal fedme, slik som endret kosthold og økt fysisk aktivitet.