Genekspresjon i ovariale karsinomer – betydning for prognose og overlevelse

De gener som uttrykkes mest ulikt i forskjellige typer eggstokkreft er identifisert. Noen av disse genene er assosiert med prognose og overlevelse.

Bente Vilming Elgaaen. Foto: Privat

Ovariecancer er den fjerde hyppigste årsak til kreftdød hos kvinner i Norge. De aller fleste tilfeller oppdages i sene stadier, der færre enn 30 % er i live etter fem år.

Ovariale karsinomer utgjør mer enn 90 % av tilfellene av ovariecancer og består av flere undergrupper som atskiller seg genetisk, biologisk og klinisk. Likevel behandles pasientene med ulik type ovariale karsinomer i dag stort sett likt og lite målrettet. Økt innsikt i karsinogenesen for de ulike subgruppene er derfor grunnleggende for å identifisere nye subgruppespesifikke terapeutiske angrepspunkter – for deretter å kunne utvikle mer skreddersydde og effektive behandlingsstrategier.

I mitt doktorgradsarbeid er ekspresjon av alle kjente gener i form av mRNA og miRNA i ulike typer ovariale karsinomer og normalt ovarialt overflateepitel undersøkt ved global genekspresjonsprofilering og RT-qPCR-analyser. Mens det fra mRNA produseres protein, kan miRNA ved å interagere med mRNA bidra til å styre proteinproduksjonen. Mange differensielt uttrykte mRNA og miRNA mellom de ulike gruppene ble identifisert, hvorav flere også var assosiert med prognostiske faktorer samt totaloverlevelse og progredieringsfri overlevelse. Molekylære signalveier og mRNA-miRNA-interaksjoner ble også kartlagt.

Mange av de identifiserte mRNA og miRNA deltar med stor sannsynlighet i utviklingen av ulike typer ovariale karsinomer og representerer potensielle angrepspunkter for fremtidig målrettet behandling av pasienter med ovariecancer.