Stamceller i behandlingen av bruskskader

Stamceller kan bli viktige i behandlingen av bruskskader, men dagens metoder for å styre utviklingen av en bruskcelle i laboratoriet må forbedres.

Rune Bruhn Jakobsen. Foto: Øystein Horgmo, Fototjenesten, Rikshospitalet

Brusken er skadet hos ca. 20 % av pasienter med korsbåndsskader. Ved større bruskskader i kneet kan pasientene ha like dårlig funksjon som pasienter som venter på kneprotese. Bruskskader kan i dag behandles med transplantasjon av pasientens egne bruskceller dyrket i laboratoriet, men resultatet av denne behandlingen er ikke alltid tilfredsstillende.

Vi undersøkte om mesenkymale stamceller fra fettvev eller beinmarg kan brukes i stedet for pasientens egne bruskceller. Vi fant at stamceller fra beinmarg lettere lot seg differensiere til bruskliknende celler, men at ingen av stamcelletypene laget fullverdige bruskceller i laboratoriet. I en dyrestudie med beinmargsstamceller fra kanin fant vi at det var bedre kvalitet på reparasjonsvevet i bruskskader behandlet med stamceller. Det var likevel ikke bedre fylling av defekten enn der det ikke var transplantert inn celler.

For bedre å forstå prosessen når en stamcelle differensieres mot brusk, sammenliknet vi mikro-RNA-profilen i stamceller under differensiering med uttrykket i native bruskceller. Her oppdaget vi at miR-140, som er et mikro-RNA spesifikt for brusk, regulerte genet RALA, som ikke tidligere er blitt vist å ha betydning for bruskdifferensiering.

Resultatene underbygger potensialet stamceller kan få i fremtidige behandlinger for bruskskader og har bidratt med kunnskap om viktige forskjeller mellom native bruskceller og bruskceller fremstilt fra stamceller i laboratoriet.