Det er store variasjoner i bruken av keisersnitt ved norske fødeavdelinger. Norsk gynekologisk forening (NGF) har derfor tatt initiativ til et nytt forbedringsprosjekt innen obstetrikk.
Keisersnitt er et av de hyppigst utførte større operative inngrep her i landet. Illustrasjonsfoto Colourbox
Årlig utføres det rundt 10 000 keisersnitt i Norge, som et av de hyppigst utførte større operative inngrep her i landet. Det er imidlertid store variasjoner i keisersnittfrekvens mellom sammenliknbare fødeavdelinger.
– Flere forklaringer har vært lansert, blant annet ulik kultur og praksis på den enkelte avdeling, vaktordning for obstetrikere, tilgang på neonatalekspertise og erfaringen til fødselshjelperne, sier fagsjef i medisinsk fagavdeling Audun Fredriksen.
Tverrfaglig arbeid
Målet med prosjektet er å redusere variasjon i keisersnittfrekvens i sammenliknbare, veldefinerte grupper og medvirke til at keisersnitt kun utføres når det er tilstrekkelig begrunnet. Prosjektgruppene kan velge å gjennomføre forbedringstiltak ved håndtering av langsom fremgang av fødsel og bruk av oxytocin, fosterovervåkning og diagnose av truende asfyksi og ikke-medisinske årsaker til keisersnitt. Likeledes indikasjoner og metoder for induksjon av fødsel, eller kontinuerlig tilstedeværelse av jordmor under aktiv fødsel.
I september ble første fellessamling for alle prosjektgrupper, ressursgruppe og veiledere arrangert i Oslo.
I prosjektet deltar helsepersonell fra 25 helseforetak. De fleste foretakene er representert ved jordmødre og én til to leger. Arbeidet er et samarbeid med blant andre Norsk sykepleierforbund og Den norske jordmorforening. Prosjektet er planlagt i dialog med sekretariatet for det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender» og med Program for pasienttryggleik i Helse Vest RHF.
Arbeidet følger en modell der en tverrfaglig ressursgruppe identifiserer «best practice» innen det valgte forbedringsområdet. Institusjoner/avdelinger inviteres til å delta med et lokalt tverrfaglig forbedringsteam. Hvert forbedringsteam velger ett forbedringsområde, vurdert ut fra erfaringer og behov på egen arbeidsplass, og gjennomfører et lokalt prosjekt. Dette skjer under oppfølging av en kvalifisert prosessveileder.
I løpet av den ti-måneders prosjektperioden arrangeres tre fellessamlinger der deltakerne, veilederne og ressursgruppen utveksler erfaringer og ideer. Det er den den første av disse som nå er arrangert.
Gjennombruddsmodellen
Prosjektet utformes etter gjennombruddsmodellen, en metode som muliggjør målbare forbedringer av ulike tiltak ute i sykehusavdelingene. Den egner seg for alle områder der det er et gap mellom eksisterende kunnskap (f.eks. retningslinjer, faglig konsensus) og behandlingen som faktisk blir gitt.
Legeforeningen har gjennom 16 år organisert og gjennomført prosjekter som har brukt gjennombruddsmodellen for å bedre prosessene og resultatene innenfor utvalgte områder i helsetjenesten. Som eksempel kan nevnes «Keisersnitt» (det første gjennombruddsprosjektet), «Tvangsbruk i psykiatrien» og «Bedret rusbehandling». Gjennombruddsprosjekter bygger på en anerkjent modell for kvalitetsforbedring som er utviklet ved Institute for Healthcare Improvement (IHI) i Boston, USA (www.ihi.org
