I Tidsskrift for den norske legeforening nr. 19/2014 har Steinar Madsen fra Legemiddelverket anmeldt Peter C. Gøtzsches bok Deadly Medicines and Organised Crime – How big pharma has corrupted healthcare, utgitt av Radcliffe Publishing (2013) (1).
Selv om det er aldri så uakseptabelt, er det kanskje forståelig at det har vært fristende for legemiddelindustrien å tøye grenser for å tjene enda mer penger. Det er derimot langt mer betenkelig at de kontrollrutiner samfunnet har, de som skal hindre at vi som samfunn og individer blir skadet av industrien på den måte Gøtzsche beskriver i sin bok, åpenbart ikke har gjort jobben sin godt nok. Dette synes å være den mest alvorlige kritikken i Gøtzsche sin bok, slik jeg har lest den. Rent prinsipielt virker det derfor merkelig at Tidsskriftet har latt en som åpenbart rammes av denne kritikken selv anmelde boken. Som representant for Legemiddelverket må Madsen gjerne gå påstandene i boken i møte, fortrinnsvis i et debattinnlegg. Men er han inhabil i forhold til å anmelde boken?
Når det gjelder selve anmeldelsen synes det som om Madsen går langt i å forsøke å latterliggjøre en del av innholdet i boken. Påståtte unøyaktigheter og svakheter i boken omtales i generelle vendinger uten å komme med eksempler. Jeg har selv nylig lest boken, og synes den er både velskrevet, skremmende og troverdig (selv om jeg ikke har nok kunnskap til å kunne gå god for alt som står der, og jeg har heller ikke lest noen av de 900 referansene). Gøtzsche selv skriver at målet aldri var å gi en balansert fremstilling av legemiddelindustriens rolle i samfunnet, men å dokumentere de mindre heldige sidene ved industrien og de skadene den har påført samfunnet.
Uansett om man flisespikker på detaljer; basert på det omfattende materialet Gøtzsche viser til virker det som hevet over enhver rimelig tvil at industrien har drevet med både svindel og korrupsjon. Legemiddelindustrien har vel ikke blitt ilagt bøter på mer enn 10 milliarder dollar de senere årene uten grunn?
