I denne artikkelen rapporteres resultater fra Norsk hjerteinfarktregister for 2013 (1), som er et av åtte medisinske kvalitetsregistre tilknyttet Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser.
Hjerte- og karregisteret er bygd opp etter fellesregistermodellen, med et basisregister drevet av Folkehelseinstituttet og medisinske kvalitetsregistre drevet av helseforetak. Basisregisteret inneholder data om alle pasienter som har vært innlagt eller til poliklinisk konsultasjon ved somatiske sykehus for hjerte- og karrelatert sykdom innmeldt via pasientadministrative systemer, og data om alle avdøde med hjerte- og karlidelse som dødsårsak innmeldt via Dødsårsaksregisteret (2).
For at Hjerteinfarktregisteret skal kunne brukes til formålet er det viktig at dekningsgraden i registeret er høy. Med dekningsgrad menes her andel av alle pasienter innlagt i sykehus med akutt hjerteinfarkt som er registrert. Vi har ikke noen sikker gullstandard, men ved å sammenlikne tall fra Hjerteinfarktregisteret med tall i basisregisteret, kan vi få et inntrykk av dekningsgraden. I 2013 ble 12 336 pasienter registrert i Hjerteinfarktregisteret, og 14 485 pasienter registrert innlagt med akutt hjerteinfarkt (utskrivningsdiagnose I21 eller I22) i basisregisteret. Vi kan derfor anta at Hjerteinfarktregisteret har en høy dekningsgrad. Men først når vi sammenstiller data fra de to registerdelene på individnivå vil vi finne andelen pasienter som finnes i begge eller bare i ett av disse. Folkehelseinstituttet og St. Olavs Hospital vil utarbeide rutiner for slik sammenstilling av data med hjemmel i Hjerte- og karregisterforskriften (3).
Over halvparten av pasienter registrert i Hjerteinfarktregisteret gjennomgår invasiv utredning, og mange får perkutan koronar intervensjon. Disse blir også registrert i Norsk register for invasiv kardiologi (4). Noen av dem får aortokoronar bypass operasjon, og blir da også registrert i Norsk hjertekirurgisk register (5). Det er et mål at sykehusene skal slippe å måtte melde like data om de samme pasientene og hendelsene til mange ulike kvalitetsregistre. Dette følges opp i Hjerte- og karregisterets fagråd.
Pasienter som dør av akutt hjerteinfarkt før de kommer til sykehus, blir ikke registrert i Hjerteinfarktregisteret, men i basisregisteret, som derved gir total insidens og dødelighet av akutt hjerteinfarkt. Siden innmeldingen av dødsårsaker fremdeles foregår per papir, tar det lang tid før data for en årgang kan ferdigstilles; statistikken for 2013 vil ikke bli publisert på Folkehelseinstituttets nettsider (www.fhi.no) før 12. november 2014. Dette forsinker også statistikken fra Hjerte- og karregisterets basisdel. Folkehelseinstituttet har nå, i samarbeid med blant andre Legeforeningen, satt i gang et prosjekt for elektronisk innmelding av dødsårsaker som vil gi til et mer oppdatert og bedre Dødsårsaksregister.
