Old Drupal 7 Site

Betablokkere til hjertesviktpasienter med atrieflimmer?

Lise Mørkved Helsingen Om forfatteren
Artikkel

Behandling med betablokkere gir ikke færre dødsfall hos hjertesviktpasienter med atrieflimmer sammenliknet med placebo.

Førsteforfatter Dipak Kotecha og medforfatter Thomas von Lueder under presentasjon av studien ved årets kongress i European Society of Cardiology. Foto: privat

Betablokkere er en viktig del av hjertesviktbehandlingen, men hvordan er effekten ved samtidig atrieflimmer? En internasjonal forskergruppe, med deltakelse fra Oslo universitetssykehus, har nylig undersøkt dette (1). De ekstraherte individuelle pasientdata fra ti store studier med til sammen over 18 000 hjertesviktpasienter, som alle hadde blitt randomisert til behandling med betablokkere eller placebo. 76 % av pasientene hadde sinusrytme og 17 % hadde atrieflimmer ved inklusjon i studien.

Etter 1,5 års oppfølging var 16 % av pasientene med sinusrytme og 21 % av dem med atrieflimmer, døde. Hasardratio var på henholdsvis 0,73 (95 % KI 0,67 – 0,80) og 0,97 (95 % KI 0,83 – 1,14).

– Denne metaanalysen dokumenterer, som mindre studier har gitt mistanke om, at det bare er hjertesviktpasienter med sinusrytme som har effekt av betablokkere, sier medforfatter Thomas von Lueder, som er kardiolog ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. – Gjeldende retningslinjer for hjertesviktbehandling anbefaler betablokkere uansett hjerterytme, men denne studien kan komme til å føre til endringer. Hvilket legemiddel som egner seg best til frekvenskontroll hos hjertesviktpasienter med atrieflimmer bør undersøkes i prospektive studier, sier von Lueder.

Internasjonalt samarbeid om hjertesvikt

Beta-Blockers in Heart Failure Collaborative Group ble stiftet i 2008 og ledes av dr. Dipak Kotecha fra Birmingham. Gruppen består av forskere bak originalstudiene og fra ledende hjertesviktmiljøer samt Douglas Altman og hans medarbeidere. Altman er professor i medisinsk statistikk i Oxford og er bl.a. kjent som grunnleggeren bak Cochrane-analysemetodene. Artikkelen er skrevet på vegne av hele gruppen, med 16 forfattere fra åtte land. von Lueder bidro bl.a. med pasientdata fra The Cardiac Insufficiency Bisoprolol Study (CIBIS-I og CIBIS-II) og var eneste norske medforfatter. Han har samarbeidet med gruppen siden 2011 etter et studieopphold hos professor Henry Krum i Melbourne i Australia. Databasen ble ferdigstilt våren 2014 og vil kunne belyse flere spørsmål rundt betablokkere ved hjertesvikt.

Resultatene fra analysen ble lagt frem under årsmøtet til European Society of Cardiology i Barcelona og samtidig publisert online i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet 2.9. 2014


Hjertesvikt: En tilstand der hjertets pumpeevne og/eller fylningsevne er svekket. Dette fører til symptomer som tung pust, utmattelse og væskeopphopning i kroppen. De vanligste årsakene er hjerteinfarkt, kransåresykdom, høyt blodtrykk, klaffefeil og kardiomyopatier. Hjertesvikt forekommer hos 1 – 3 % av befolkningen og er særlig vanlig hos eldre mennesker. Sykdommen deles inn etter hvilket av hovedkamrene som svikter (venstre, høyre eller biventrikulært), eller om det er systolisk eller diastolisk funksjon som er redusert. Prognosen ved hjertesvikt er alvorlig, med over 50 % dødelighet etter fem år.

Betablokkere: En gruppe legemidler som brukes ved ulike hjerte- og karsykdommer, fremfor alt hjertesvikt, hjerteinfarkt, høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser. De hemmer virkningen av stresshormoner som adrenalin og noradrenalin ved å blokkere reseptorer i det sympatiske nervesystemet. Tidligere var behandling med betablokkere kontraindisert ved hjertesvikt på grunn av potensialet for å forverre sykdommen. Studier fra midten av 1990-årene viste imidlertid positive effekter på sykelighet og dødelighet ved denne tilstanden. Metoprolol, bisoprolol og karvedilol er de mest brukte betablokkerne ved hjertesvikt i Norge.

Atrieflimmer: Også kalt forkammerflimmer, forekommer hos 1 – 2 % av den norske befolkningen. Det er definert som uregelmessig aktivitet i forkamrene med en frekvens på 300 – 600 slag i minuttet. Fordi atrioventrikulærknuten blokkerer de fleste av impulsene, vil hovedkamrene som regel slå mellom 100 – 150 ganger i minuttet. Atrieflimmer gir økt risiko for hjerneslag og død og krever ofte forebyggende behandling med blodfortynnende medisiner. Opptil 1 av 5 pasienter med hjertesvikt har samtidig atrieflimmer.

Anbefalte artikler