En ny studie viser at etter ett år har en diett med lavt innhold av karbohydrater større effekt på vektreduksjon og kardiovaskulære risikofaktorer enn en fettfattig diett.
Illustrasjonsfoto: R. Stonehouse/Camera Press/NTB scanpix
Effekten av karbohydratfattig kost på risiko for kardiovaskulær sykdom er uavklart. I en ny studie har amerikanske forskere sammenliknet effekten av lavkarbohydratdiett med fettfattig diett på vektreduksjon og kardiovaskulære risikofaktorer (1).
Personer med betydelig overvekt (BMI 30 – 45 kg/m²) ble randomisert til to ulike kostråd som skulle følges i 12 måneder. Halvparten fikk råd om å spise < 40 g karbohydrat per dag og fikk utdelt en lavkarbohydratdrikk eller -bar for hver dag, mens den andre halvparten skulle spise < 30 energiprosent fett og fikk utdelt en fettfattig drikk eller bar. Alle fikk råd om å bruke umettet fett og å spise mer kostfiber.
Etter 12 måneder hadde lavkarbohydratgruppen (n = 59) redusert kroppsvekten med 3,5 kg mer enn lavfettgruppen (n = 60). Totalkolesterol, LDL-kolesterol, fastende glukose, insulin, systolisk og diastolisk blodtrykk var uendret i begge grupper, mens triglyseridene falt med 0,23 mmol/l i lavkarbohydratgruppen, mot 0,07 mmol/l i lavfettgruppen. HDL-kolesterol økte med 0,24 mmol/l i lavkarbohydratgruppen, mot 0,06 mmol/l i lavfettgruppen.
– Det finnes flere studier ved alvorlig overvekt som har vist størst effekt av lavkarbohydratkosthold etter 12 måneder, sier professor Kjetil Retterstøl ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo. Men i noen få studier som har vart i to år, ser man alltid at vektforskjellene konvergerer. Den aktuelle studien er ikke stor nok og varer ikke lenge nok til å gi informasjon om harde endepunkter. Studien er randomisert og prospektiv, men naturligvis ikke blindet og mangler beviskraften som ligger i et dobbeltblindet design. De nordiske kostrådene fra 2013 anbefaler at vi spiser mindre mettet fett, slik også Verdens helseorganisasjon anbefaler, sier Retterstøl.
