Bronkiolitt i første leveår og senere luftveissykdom

Bronkiolitt i første leveår gir økt risiko for astma, redusert lungefunksjon og økt bronkial hyperreaktivitet ved 11 års alder.

Ingvild Bruun Mikalsen. Foto: Svein Gabrielsen Lunde, Stavanger universitetssjukehus

Bronkiolitt er den vanligste årsak til sykehusinnleggelse for små barn og skyldes hos 80 % smitte med respiratorisk syncytialvirus. Det er behov for mer kunnskap om bronkiolitt er assosiert med senere allergi, astma og påvirkning av lungefunksjon.

I avhandlingen er 131 barn innlagt med bronkiolitt i første leveår og 141 barn uten tidligere bronkiolitt undersøkt ved 11 års alder. Lungefunksjon, bronkial hyperreaktivitet og forekomst av astma og allergi ble studert. Barna med tidligere bronkiolitt hadde høyere forekomst av astma sammenliknet med kontrollgruppen (21 % vs. 9 %), lavere lungefunksjon og høyere bronkial hyperreaktivitet, men ikke økt forekomst av allergisk sensibilisering. Barn med bronkiolitt uten respiratorisk syncytialvirus hadde høyest forekomst av astma. Høyere konsentrasjon av eosinofile granulocytter målt ved bronkiolitt var relatert til lavere lungefunksjon og mer reaktive luftveier ved 11 års alder. Ekshalert nitrogenmonoksyd (FeNO) ved 11 års alder var assosiert med allergisk sensibilisering, men ikke med astma.

Studien viser at risiko for senere luftveissykdom er knyttet til hvilket virus barnet har ved bronkiolitt, og at tidlig påvirkning av immunsystemet ved bronkiolitt kan ha betydning for lungefunksjonen og luftveienes reaktivitet senere i livet. Resultatene kan ha betydning for hvordan vi vurderer og behandler barn som har hatt bronkiolitt. I samsvar med andre studier fant vi at måling av FeNO ikke er en god test for diagnostisering av astma.