For 200 år siden så det første medisinske fakultetet i Norge dagens lys. Fakultetet har markert jubileet gjennom hele 2014.
I denne bygningen foregikk anatomiundervisningen i mer enn 35 år. Legenes hus i bakgrunnen. Foto Lise B. Johannessen
Tre år etter at Norge fikk et eget fullstendig universitet etter ordre fra kong Frederik 6., stod Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo klar til å ta i mot de aller første medisinstudentene. I dag, tohundre år senere, er det utdannet ca. 13 920 leger ved fakultetet.
Nærmere 70 år etter etableringen, i 1886, ble Den norske lægeforening etablert. Foreningen ble en sterk pådriver for at medisinstudiet skulle være en praktisk utdanning og fikk en dyktig talsmann i lege Johan Scharffenberg. Studiet ble, etter mye press, mer praktisk rettet og i dag spenner undervisningen og forskningen fra basale biomedisinske fag via kliniske fag til helsefag med en tydelig internasjonal profil.
Fakultetet har høy aktivitet innen formidlingsvirksomhet og innovasjon og utdanner årlig litt over 200 leger. Like mange tar doktorgrad, og omtrent en tredjedel av disse er leger.
Stor produksjon
I 2013 ble det levert 1 775 vitenskapelige publikasjoner, 10 masterprogram og ett bachelorprogram fra fakultetet. Det var 2 207 registrerte studenter og 1 349 kandidater på ph.d.-programmet. Totalt antall vitenskapelige årsverk var 645. Ikke bare er fakultetet eldst i Norge, det produserer mest og har flest medisinstudenter.
Profesjonsstudiet strekker seg over seks år. I tillegg har fakultetet en forskerlinje. Det er også mulig å ta et masterstudium i klinisk ernæring og en bachelor i helseledelse og helseøkonomi.
Illustrasjon. Foto Lise B. Johannessen
På historisk grunn
Med unntak av de første årene etter at fakultetet ble etablert, foregikk anatomiundervisningen i Brennerigården ved Christiania Torv. Her holdt studentene til fra 1815 frem til universitetsbygningene i Oslo sentrum stod ferdige i 1852.
Nærmere 150 år senere er legene igjen tilbake på Christiania Torv. I 1996 flyttet Legeforeningen inn i en nyoppført bygning – Legenes hus – på motsatt side av torget.
Seminarer og utstillinger
I jubileumsuken, som fant sted fra 8. til 12. september, arrangerte fakultetet en rekke fagseminarer under overskriften «Anniversary Seminars» der eksperter i verdensklasse var invitert til å holde foredrag. Seminarene var åpne for alle som ønsket å få med seg det siste innen medisinsk og helsefaglig forskning, og var også en del av studentenes undervisning.
Gjennom hele året har det vært arrangert åpne lørdagsseminarer der forskere har gitt innsikt i dagens helseutfordringer. Totalt har det vært ti seminarer med spennende foredrag innen medisin og helsefag presentert på en lett forståelig måte.
Jubileet markeres dessuten ved en utstilling med tittelen: «Foreleserne slik jeg så dem» av dr. med. Brynjar Landmark. Han var medisinstudent fra 1984 til 1990 og i løpet av denne perioden karikerte han over hundre forelesere på studiet. Utstillingen ble vist i Glassgata, Rikshospitalet frem til 7. november og er nå flyttet til Oslo Universitetssykehus, Ullevål.
Djerve mål
Fakultetet ledes i dag av dekan Frode Vartdal, som nylig ble gjenvalgt for en ny fireårsperiode. Vartdal er professor i immunologi og ble første gang valgt til dekan i 2011.
– Sammen med mine tre prodekaner, har vi djerve mål om å lede fakultetet mot bedre kvalitet i forskning og undervisning, der man legger vekt på at fakultetets medarbeidere bedre får utvikle seg selv og sine fagområder, uttrykker han.
I Apollon, Universitetet i Oslo sitt forskningsmagasin, markeres 200-årsjubileet med artikler fra fakultetets tilblivelse til banebrytende forskning. Artiklene er tilgjengelig på: www.apollon.uio.no/tema/medisin200/
