VIDEO
Et av mine forbilder som barn, var min onkel lungelegen. Han fortalte med innlevelse om arbeidet blant tuberkulosepasientene. Dette måtte være utrolig meningsfullt. Jeg ville bli lege!
Og sånn ble det. I turnustiden fascinerte psykiatrien, men av ulike grunner endte jeg opp som onkolog, et utrolig spennende felt å begi seg inn på. Min legning er å ville gå i dybden av livet. Etikk, religion og filosofi er temaer som har opptatt meg. Onkologien har gitt meg anledning til å gå nøyere inn på disse områdene. Å være kreftlege er å være nær slike verdispørsmål.
Min nysgjerrighet har gitt meg ulike yrkesroller. Jeg har alltid vært fascinert av det som ligger foran, det jeg ikke vet noe om. Men legeyrket har alltid ligget i bunnen og gitt meg muligheter for valg. Jeg var kliniker i mange år, leder for kreftavdelinger, forsker, engasjert i legemiddelindustrien, ulike styreverv og endte opp som administrerende direktør. Jeg opplever at min varierte bakgrunn er en styrke i det arbeidet jeg gjør.
Jeg har alltid vært opptatt av legebevisstheten i tjenesten. Den legeetiske kodeks fra gammelt av er veldig viktig. Derfor opptar prioriteringsspørsmål meg som instrument for å forene god medisinsk kunnskap med verdiene våre. Vi er ikke blitt et instrument for økonomer. Tvert imot. Vi har ikke forlatt de grunnleggende verdiene. Vi har noen rammebetingelser for arbeidet vårt, deriblant økonomiske. Gjennom å bruke god medisinsk kunnskap skal vi bidra til å bruke de ressursene vi har på best mulig måte. Legeetikk og verdier er grunnleggende for riktig prioritering i sykehusene.
Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har hatt et langt liv som lege, det er fortsatt den identiteten jeg har som grunnlag for alt arbeid.
Se videointervju her:
http://legeforeningen.no/derfor
