Warsame og medarbeideres kasuistikk i Tidsskriftet nr. 19 (1) er enda et eksempel på at naturmedisin, kosttilskudd og lignende produkter ikke uten videre kan aksepteres som bivirkningsfrie. I tillegg viser kasuistikken at bivirkningsfokus hos helsepersonell er viktig i et overvåkningsperspektiv. Ved å melde fra om mistenkte bivirkninger bidrar leger og annet helsepersonell til at signaler raskt kan fanges opp og systematiseres, og tiltak iverksettes.
Bivirkninger registrert i Norge samles i en nasjonal database, og videreformidles herfra til europeiske legemiddelmyndigheter og Verdens helseorganisasjon (WHO). Statistiske analyser på store datamaterialer gir en raskere signalgenerering enn om hvert land bare skulle samle sine «egne» tilfeller. Resultatet av meldingene kan være utsendelse av «Kjære helsepersonell»-brev, endring av preparatomtalen, innføring av nye forsiktighetsregler, kontraindikasjoner eller forskrivningsregler, pålegg til legemiddelprodusentene om å gjøre nye analyser eller utføre flere studier, eller om å trekke legemidlet fra markedet. For naturmidler og lignende er dokumentasjonskrav for effekt, sikkerhet og kvalitet så godt som fraværende. Årvåkne klinikere er i mange tilfeller en forutsetning for å oppdage sjeldne eller alvorlige bivirkninger, og spontanrapportering av mistenkte bivirkninger er et veldig viktig verktøy i legemiddelovervåkningsarbeidet. Dessverre er det bare om lag 5 % av de alvorlige legemiddelbivirkningene som rapporteres (2). For naturmidler, kosttilskudd og lignende er tallene trolig enda lavere (3).
Vi oppfordrer helsepersonell til å melde fra ved enhver mistanke om alvorlige bivirkninger både av legemidler og av naturmidler og lignende produkter. Vi understreker at mistanke er nok til å melde; en eventuell årsakssammenheng blir også vurdert av oss etter internasjonale kriterier. Meldeskjema for mistenkte bivirkninger finnes integrert i enkelte journalsystemer, samt på www.relis.no og på www.legemiddelverket.no. RELIS mottar også bivirkningsmeldinger på telefon.
