Det er vanskelig å forutsi hvem som overlever etter hjertestans grunnet hypotermi. Det går oftest bra med dem som klarer seg.
Illustrasjonsfoto: Mads Gilbert
Få pasienter som får hjertestans grunnet nedkjøling overlever, men noen gjør det. Finnes det prognostiske faktorer for overlevelse? Vi har nylig publisert en studie som omfatter 34 pasienter som ble innlagt ved Universitetssykehuset Nord- Norge i perioden 1985 – 2013 med nedkjøling og hjertestans. Alle pasientene ble innlagt under pågående gjenoppliving og varmet opp på hjertelungemaskin.
Ingen av de 10 pasientene som ble innlagt før 1999, overlevde. Av dem som ble innlagt i perioden 1999 – 2013, overlevde 9 av 24 pasienter. Laveste målte kjernetemperatur blant dem som overlevde var 13,7 °C, og lengste tid fra hjertestans til reetablert sirkulasjon var 6 timer og 52 minutter. Den eneste prognostiske faktoren vi fant var lavere kaliumkonsentrasjon i blodet hos dem som overlevde sammenliknet med dem som døde. De som overlevde hadde få nevrologiske utfall. De som døde, døde som regel innen få døgn.
Vi mener denne studien viser at det er både etisk og samfunnsøkonomisk riktig å satse offensivt på gjenoppliving av pasienter med hypoterm hjertestans. Internasjonalt er det enighet om å bruke en grenseverdi for serumkonsentrasjonen av kalium på mindre enn 12 mMol·L-1 for å fortsette intrahospital resuscitering, og på grunnlag av denne studien synes vi dette er riktig.
Vi mener at systematisk arbeid for å styrke overlevelseskjeden med rask melding til medisinsk nødnummer, rask oppstart av effektiv og uavbrutt hjertelungeredning og raskest mulig transport til sykehus med hjertelungemaskin, er de viktigste faktorene for å redde flest mulig med hjertestans som følge av hypotermi.
