Mutasjoner i et monokarboksylattransportørgen hindrer at ketonlegemer fra lever kan nyttes i andre deler av kroppen, noe som kan forklare utvikling av ketoacidose av ukjent årsak.
Når cellene tar opp for lite glukose, som ved sult eller uregulert diabetes, lager leveren ketonlegemer. Dette er alternative substrater for energiproduksjon i cellene, men når de ikke brukes opp fort nok, oppstår en potensielt dødelig ketoacidose.
Monokarboksylattransportører (MCT) sørger normalt for at ketonlegemer kommer ut av levercellene og inn i celler som kan forbrenne dem. I en studie som nylig er publisert i The New England Journal of Medicine beskrives mutasjoner i MCT1-genet som en tidligere ukjent årsak til ketoacidose (1). Forfatterne identifiserte åtte ulike mutasjoner med tap av MCT-funksjon blant 96 barn uten diabetes som alle hadde hatt ketoacidoseepisoder utløst av faste og/eller infeksjoner. Ketoacidosen ble opphevet ved tilførsel av bikarbonat og glukose. De hardest rammede pasientene hadde tegn på cerebral funksjonssvikt.
Som påpekt i en lederartikkel i samme nummer, finnes MCT1-proteinet i mange celler i kroppen og kontrollerer bl.a. opptak av ketonlegemer og laktat i hjernen (2). Tap av MTC1-funksjon er også satt i forbindelse med epilepsi og andre hjernesykdommer, men dersom mutasjonen kun gir lett nedsatt funksjon, kan den forbli uoppdaget.
– MCT1-mutasjoner er en interessant og nyoppdaget mekanisme for utvikling av ketoacidose, sier professor Kristian F. Hanssen ved Oslo Diabetes Research Centre. – Oppdagelsen kan kanskje også forklare ulik tendens til ketoacidose hos diabetespasienter, selv om insulinmangel (absolutt eller relativ) fortsatt er det sentrale, sier Hanssen.
