Redaktør Hem påstår i denne lederen at kreftrammedes muligheter til å påvirke forløpet av sykdommen er begrenset (1). Det mener jeg er feil! Kroppens forsvarssystem går til krig mot inntrengere hver eneste dag. Det å sette psyken i en modus hvor personen regelrett går til krig mot kreften, tror jeg kan aktivere store mengder forsvarsceller i kroppen. Dette vil i så fall ha betydning for utfallet ved en kreftdiagnose. I tillegg gir det å innstille seg på «krig» drivkrefter, motivasjon og følelsen av å ta kontroll over situasjonen.

Hem skriver videre at: «Det kan gi trygghet for at de selv ikke har sviktet eller tapt dersom behandlingen ikke virker eller sykdommen forverrer seg». Hensynet til følelser synes jeg er underordnet i «kampen mot kreft». Om behandlingen ikke virker eller sykdommen forverrer seg, må det settes inn mer ressurser, metoder og «verktøy» som har enda større effekt enn de som er brukt frem til nå! Å trene fysisk, parallelt med behandling med medisinske lasere som tilfører energi, samt bearbeidelse av psyken, tror jeg har veldig mye å si for utfallet ved en kreftdiagnose.

Litteratur

1) Hem E. Kreft er ikke krig. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:2123