En stor andel av voksne med AD/HD fungerer dårlig i skole og arbeidsliv. Etter langtidsbehandling med medisiner var det bedring av symptomer og funksjonsmål.
Mats Fredriksen.Foto: Privat
Et stigende antall voksne med attention deficit/hyperactivity disorder (AD/HD) har søkt helsehjelp det siste tiåret. Det har aktualisert spørsmål om nytten av lengre tids farmakologisk behandling av tilstanden.
I mitt doktorarbeid gjennomgikk jeg forskningslitteratur omkring langtids farmakoterapi ved AD/HD hos voksne og ledet en prospektiv åpen studie av tidligere umedisinerte voksne AD/HD-pasienter som fikk medisiner etter nasjonale retningslinjer.
Ved litteratursøk fant vi noen få kontrollerte legemiddelstudier, av varighet fra 24 uker til ett år, og noen åpne studier av lengre varighet, men med stort pasientfrafall. Resultatene indikerte vedvarende effekter av medisiner.
I den kliniske studien (n = 250) hadde en stor andel av deltakerne (56 %) ikke fullført videregående skole, og mange (51 %) var arbeidsuføre ett år eller lenger. Mange hyperaktivitets-impulsivitets-symptomer var assosiert med manglende utdanning, mens oppmerksomhetssvikt var mer knyttet til langtids arbeidsuførhet. Ved ettårsoppfølgingen (n = 232) foretrakk et flertall (70 %) å fortsette behandlingen med AD/HD-medisin. Av disse viste 87 % god bedring. I en longitudinell analyse fant vi dose-respons-sammenheng. Ingen alvorlige hendelser ble observert.
AD/HD hos voksne er relatert til store vansker i utdanning og arbeid. Medikamentell behandling under nøye oppfølging kan anbefales som nyttig og tolereres av mange pasienter, men det er behov for flere og prospektive studier over lengre tid.
Disputas
Mats Fredriksen disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 18.6. 2014. Tittelen på avhandlingen er Long-term pharmacotherapy of adults with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD): a literature review and clinical study.
