Seks år gammel ble jeg resolutt plassert foran svart-hvitt-fjernsynet av min far. Problemet var at klokken var tre om natten. Et verdenshistorisk øyeblikk var i ferd med å inntreffe: Neil Armstrong skulle spasere på månen. De første, dårlige TV-bildene beseglet en liten gutts liv.
Kunnskap og nysgjerrighet er veien til en innholdsrik tilværelse. I motsetning til hva mange av mine kolleger forteller, har jeg aldri følt noe kall mot legegjerningen. Jeg tror alle jobber er like viktige og interessante.
Min akademiske studiekarriere startet på NTH. Diplomoppgaven var knyttet til medisinsk teknologi, og en gryende forståelse for medisinens kompleksitet ble vekket. Med sivilingeniørpapirene i hånden gikk turen til verdens beste legeutdanning, i Tromsø. Ole Mjøs ga oss studenter skjellsettende undervisning i hjertets utrolige fysiologi, og valget videre ble nå enda lettere.
Fem flotte år på Ullevål sykehus ved Ole Sejersteds lab ga enda større dybdeforståelse for hjertet, med disputas som punktum for det hele. Klinisk arbeid med pasienter i et fag under rivende utvikling har vært svært givende.
Etter 20 år på sykehus startet jeg som avtalespesialist ved Ullevål stadion, noe jeg definitivt ikke har angret på. Endelig å være gründer, med bedre tid til pasienter og fag, og til å skape sin egen hverdag. Moro. For meg har dette med å skape sin egen hverdag også resultert i to kriminalromaner sammen med min søster, selvfølgelig med utgangspunkt i kardiologiens mysterier. (Flere kommer!) I tillegg har en stor interesse for foto resultert i et kontor fylt av diverse bilder på veggene. Både bøkene og bildene har bidratt til hyggelige og morsomme innspill fra pasienter, som da føler seg mer komfortable i møte med kardiologen.
Se videointervju her:
http://legeforeningen.no/derfor
