I Tidsskriftet nr. 20/2014 omtales lungeskader fra arbeidsmiljø i en lederartikkel av Aasen & Kongerud (1). De skriver at «bildet er i ferd med å endres» når det gjelder oppfatningen av at røyking er den helt dominerende årsaksfaktoren for KOLS. Dette mener jeg er misforstått. Svært ofte «glemmer» selv lungeleger å tenke patofysiologisk når det gjelder mekanismen for lungeskader forårsaket av gasser eller partikler. La meg repetere en viktig og velkjent kunnskap: Røyking er en betydelig påkjenning for bronchier og lungevev. Røykerne (også de passive) får i seg ikke bare gasser, men også partikler og forurensninger som renovasjonsmekanismene i bronchiene sliter med å bli kvitt. Ciliefunksjonen er gjerne ødelagt (eller sterkt redusert), og reparasjonsfunksjonen overbelastet. Fagocyterende celler og anti-inflammatoriske celler jobber intenst for å få vekk all den forurensning som følger med tobakksrøyken (2). Det ble for mange år siden gjort studier av denne defekte renovasjonsevnen hos røykerne, og da kunne man vise til den store forskjellen når man sammenlignet røykere og ikke røykere som fikk i seg metallstøv under arbeidet. Hos røykerne hopet støvet seg opp i lungene mye fortere enn hos ikke røykerne.
Når det gjelder de vanskelige avgjørelsene om en lungeskade skyldes arbeidsmiljøet eller egen røyking, og således et erstatningsspørsmål, skyldes lungeskaden selvsagt begge. Jeg er fristet til å legge hovedskylden på helsemyndighetene som selv i 2014, med enorm tilgang på fagkunnskap om problemet, fortsatt er likegyldige til at tobakksvarer selges i Norge.
