I en kommentar og debattartikkel i Tidsskriftet 21/2014 hevder Jodal og medarbeidere at mortaliteten av prostatakreft i befolkningen som helhet er stabil (1). Kreftregisteret, derimot, skriver: «Mortality (of prostate cancer) has declined from around 1996……» (2). Av figur 10 – 0 i årsrapport for 2011 fra Kreftregisteret (3) ser vi at standardisert (world) mortalitetsrate for prostatacancer i Norge har falt fra ca. 24 til 17 per 100 000 fra 1996 til 2011. Det er sannsynlig at denne reduksjonen i mortalitet bl.a. skyldes bedre og mer individuelt PSA-styrt hormonbehandling, bedre onkologisk behandling, men også økt bruk av kurativt rettet behandling (operasjon eller strålebehandling) på menn uten symptomer.
Figuren i artikkelen (1) er en overforenkling, og jeg mener den er villedende som pasientinformasjon. Den antyder at bare én av hundre menn dør av prostatakreft. I året 1995, før effekten av PSA hadde gjort seg gjeldende, døde det ca. 22 000 menn i Norge, hvorav 1064 (4,8 %) av prostatakreft.
Forfatternes ønske om å «redusere risikoen for overdiagnostisering av prostatakreft» bør nyanseres. For prostatacancer er en viss grad av overdiagnostisering uunngåelig, men det er viktig å unngå overbehandling. Vi har de siste årene fått nye diagnostiske hjelpemidler som tillater bedre individuell kartlegging av kreften (bedre risikostratifisering), og derved større mulighet til å skreddersy behandlingen. Blant annet er det mange som får diagnosen prostatakreft som ikke trenger aktiv behandling i første omgang, men heller «aktiv overvåkning».
De internasjonale screeningstudiene, som er referert til i Jodals innlegg gjennom en Cochrane review (4), har ofte den svakheten at de var utført i populasjoner der det allerede delvis var etablert PSA-screening, slik at effekten av en «ekstra screening» blir redusert. Gøteborgstudien, som er en del av den europeiske randomiserte screeningstudien for prostatakreft (ERSPC), og som i størst grad gjenspeiler norske forhold, finner omtrent en halvering av mortaliteten av prostatacancer blant de screenede etter en median oppfølging på 14 år (5).
Tidlig diagnostikk og behandling av prostatakreft har sine kostnader, både økonomisk og i form av bivirkninger av behandlingene, men en nihilistisk holdning (å bare behandle symptomgivende prostatakreft) som Jodal og medarbeidere gjør seg til talsmenn for, har også en pris, og denne prisen er sannsynligvis høyere.
