Gunnar Kvåle har i Tidsskriftet nr. 16/2014 en meget leseverdig kronikk vedrørende klimakamp (1). Uten å ta standpunkt til Kvåles beskrivelse av hvor ille verden kan bli, og hva som er årsaken(e), vil jeg bemerke at et av hovedproblemene, som er overbefolkning, kun blir nevnt i en bisetning. Vi er i dag ca.7 milliarder mennesker på denne kloden, og antallet vil øke med ca. 600 millioner hvert tiende år, dersom ikke noe dramatisk skjer (2).
Befolkningsøkningen vil medføre et krav om mer energi. Til nå er det kun enkeltpersoner, små grupper og mindre samfunn som arbeider for å senke levestandarden. Overalt ellers jobbes det for, loves og kreves økt levestandard. Også blant de som allerede har mer enn nok økonomisk og materielt (les oss); kanskje spesielt disse.
Befolkningsveksten må reduseres i alle deler av verden, både i rike og fattige land. For å oppnå dette, mener jeg det må jobbes på to hovedfronter:
Rettferdig fordeling av tilgjengelige materielle/økonomiske goder, noe som antakelig vil svi mest for de som har mye fra før.
Økt satsing på utdannelse/informasjon, spesielt i fattige land med mye analfabetisme, og spesielt rettet mot kvinnene, som jeg vil tro etter hvert, og kanskje heldigvis, vil overta verdensherredømmet.
Det er påfallende at homo sapiens, med sin velutviklede hjerne, ikke har innsett hvor store energimengder som finnes i «nærheten»: Vi bor på en klode der 50 % av overflaten til enhver tid blir tilført store energimengder fra solen, og vi bor på en klode som bobler og koker innvendig med en kjernetemperatur på 5 – 6000 grader celsius. Dersom vi stikker følepinnen vår langt nok rett nedover, kan vi hente opp uante mengder geotermisk energi.
Det hjelper lite at Kari og Ola fra Oslo Vest sykler til jobben, når et stort og økende antall innbyggere benytter tilbudet om å fly Oslo-Barcelona for samme pris som en togtur Hamar/Gardermoen med honnørbillett.
