Old Drupal 7 Site

HPV-infeksjon og celleforandringer hos uvaksinerte kvinner

Lise Mørkved Helsingen Om forfatteren
Artikkel

Ny kunnskap om livmorhalskreft og infeksjon med humant papillomvirus (HPV) tyder på at en vaksine mot ni HPV-typer kan gi en bedre beskyttende effekt enn dagens vaksine.

Illustrasjonsfoto: Science Photo Library

Infeksjon med humant papillomvirus (HPV) er nødvendig for utvikling av livmorhalskreft. Viruset finnes i 150 typer, hvorav 12 av dem har vist seg å være kreftfremkallende. Dagens HPV-vaksiner beskytter mot HPV-type 16 og 18, som til sammen forårsaker rundt 50 % av preinvasive celleforandringer og 70 % av krefttilfellene. En internasjonal forskergruppe har nylig publisert en studie der de har undersøkt hvilken rolle ulike HPV-typer spiller i kreftutviklingen (1).

Rundt 10 000 kvinner i alderen 15–26 år og nesten 2 000 kvinner i alderen 24–45 år som deltok i placebogruppen i tre HPV-vaksinestudier, ble HPV-testet og undersøkt for celleforandringer i cervix flere ganger i løpet av fire år. Nesten en tredel av kvinnene i den yngste gruppen testet positivt på ny HPV-infeksjon med én av sju høyrisikotyper. Sannsynligheten for ny infeksjon sank med økende alder. HPV-type 16, 18, 31, 33, 45, 52 og 58 var til stede i økende grad med økende alvorlighet av celleforandringer. Opptil 85 % av preinvasive celleforandringer kunne tilskrives infeksjon med en av HPV-typene i en nivalent HPV-vaksine.

– Denne studien er gjennomført blant et utvalg kvinner som ikke er representative for befolkningen, men resultatene er likevel viktige, sier Mari Nygård og Elisabete Weiderpass, som er overleger ved Kreftregisteret. – Dagens screeningprogram er likt for alle kvinner, men måling av HPV-typer kan gi en mer nøyaktig risikovurdering og persontilpasset screening og gi færre uønskede hendelser ved oppfølging og behandling.

– Den største helsegevinsten vil oppnås gjennom HPV-vaksinasjon. En HPV-vaksine mot ni virustyper vil gi 85 % beskyttelse mot preinvasive celleforandringer. Dette er viktige funn som kan få betydning for forebyggingen av livmorhalskreft, både i Norge og internasjonalt, sier Nygård og Weiderpass.

Anbefalte artikler