Unge selvskadere har økt risiko for å utvikle psykiske lidelser, stoffmisbruk og selvskading som voksne.
Kunnskap om selvskading blant ungdom kommer i hovedsak fra personer som har vært i kontakt med helsevesenet. Nå har engelske forskere undersøkt kliniske og sosiale utfall etter selvskading blant ungdom i en generell befolkning (1).
Blant en fødselskohort fra 1991 – 92 forelå det opplysninger om selvskading for 4 800 personer som hadde fylt ut et spørreskjema ved 16-årsalderen. De som hadde oppgitt selvskading, enten med eller uten suicidal hensikt, hadde økt risiko for å utvikle psykiske lidelser, fremtidig selvskading og stoffmisbruk. Oddsratio var 2,21 for depresjon ved 18 års alder blant selvskadere uten suicidal hensikt, justert for konfunderende faktorer, og 3,94 blant dem som hadde skadet seg i suicidal hensikt.
– Dette er en interessant studie av en stor barnekohort i samfunnet, sier professor Ping Qin ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo.
– Funnene er i tråd med eksisterende kunnskap om at tidlig livsmotgang har en inngående påvirkning på både den sosiale og den helsemessige tilstanden som voksen. Selvskading i ungdomsårene er ofte et resultat av motgang og vanskelige livsforhold, og i denne studien er mange av risikofaktorene ikke justert for i analysene. Resultatene kan ikke si om selvskading i ungdommen har en kausal effekt på utviklingen av sosiale og helsemessige problemer i tidlig voksenliv. I stedet, som forfatterne av studien også påpeker, fungerer selvskading tidlig i livet som en viktig markør for negative utfall i voksen alder, påpeker Qin.
– Selvskading hos ungdom er et helseproblem også i Norge. Funnene understreker at bedre behandling og tett oppfølging for ungdom med selvskading vil ha positive konsekvenser for deres fremtidige liv, sier Qin.
