Bedre klassifikasjon av meningeomer

Mer brukervennlige kriterier for vurdering av meningeomer kan gi riktigere prognose.

Thomas Backer-Grøndahl. Foto: Jørn Ove Sæternes

De viktigste prognostiske faktorene for meningeomer er kirurgisk eksisjonsgrad og den lysmikroskopiske undersøkelsen av svulstvevet. Disse faktorene er førende for videre pasientoppfølging og eventuell strålebehandling.

For å gradere et meningeom bruker patologen Verdens helseorganisasjons (WHO) klassifikasjonssystem. En del meningeomer får gjenvekst etter kirurgisk behandling til tross for at lysmikroskopisk undersøkelse viser godartede forhold. Forbedring av klassifikasjonssystemet har vært hovedmålet i denne avhandlingen.

Vi analyserte pasientdata og histopatologiske snitt fra 196 pasienter operert for meningeom ved St. Olavs hospital i perioden 1991 – 2000. Innsamlede overlevelsesdata ble kontrollert mot Dødsårsaksregisteret, og vi gjennomførte nye mikroskopiske undersøkelser på alle kasus.

Basert på undersøkelse av en rekke histopatologiske markører fant vi tre markører med sterk prognostisk verdi. For grad II-meningeomer i vårt materiale har disse en sterkere prognostisk verdi enn WHOs klassifikasjonssystem, og vi anser dem også som enklere å bruke, blant annet fordi fravær av lett gjenkjennelige psammomalegemer blir brukt som tegn på dårlig prognose. Et annet viktig funn var at kun 30 – 40 % av meningeomene som vurderes som grad II senere residiverer. Dette er viktig informasjon for å vurdere hvilke pasienter som skal strålebehandles.

Vi foreslår et klassifikasjonssystem med tre lett gjenkjennelige markører for vurdering av meningeomer. Dette kan ha betydning for hvordan patologer graderer meningeomer.