Variasjon i genet som koder for et regulatorprotein for follikkelmodning kan ha betydning for ovarial respons ved fertilitetsbehandling.
Hans Ivar Hanevik. Foto: Astrid Helene Sydtveit
Noen pasienter har for kraftig eller for svak ovarial respons ved fertilitetsbehandling med in vitro-fertilisering. Størst sjanse for å lykkes med behandlingen har par der kvinnen viser normal ovarial respons på medisinene som gis før egguthenting. For kraftig respons gir økt risiko for ovarialt hyperstimuleringssyndrom, mens for svak respons gir lavere sjanse for graviditet.
I studiene som inngår i min avhandling har vi sett på enkeltnukleotidpolymorfismer i gener som har betydning for ovariets fysiologi og deres sammenheng med ovarial respons på fertilitetsbehandling. Vi korrigerte for faktorer som alder, tidligere ovarial kirurgi og polycystisk ovarie-syndrom, da disse også påvirker ovarial respons. De fleste polymorfismene vi undersøkte hos de til sammen 191 kvinnene, var ikke forbundet med endret risiko for lav eller høy respons. Imidlertid var en polymorfisme i genet for Bone Morphogenetic Protein 15 (BMP15) assosiert med for høy respons på ovarial stimulering. Dette er interessant, siden BMP15 er et regulatorprotein for overgangen fra primordialfollikler til voksende follikler i ovariet. Liknende funn er gjort i en spansk pasientpopulasjon.
Selv om det fortsatt er langt frem til genetisk testing har en plass i beregning av medikamentdose ved fertilitetsbehandling, peker funnene i min avhandling på BMP15 som et gen av interesse i denne sammenheng.
Disputas
Hans Ivar Hanevik disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 22.8. 2014. Tittelen på avhandlingen er: The influence of selected genetic polymorphisms and medical adjuncts on treatment outcomes in assisted reproduction.