Ved leddproteser i hofte og kne er risikoen for revisjon pga. infeksjon økt hos pasienter med revmatoid artritt.
Johannes Cornelis Schrama. Foto: Anne Sidsel Herdlevær
Leddproteseinfeksjoner forekommer meget sjelden, i 1 – 2 % av tilfellene ved primære totalproteser i hofte og kne. Tilstanden innebærer betydelig lidelse for pasientene med langvarige sykehusopphold, langvarig bruk av antibiotika i høye doser og ofte permanent funksjonstap i det aktuelle leddet. Dessuten er proteseinfeksjoner svært ressurskrevende for helsevesenet.
Pasienter med revmatoid artritt har særlig ofte behov for leddprotesekirurgi, og de anses også for å være spesielt utsatt for infeksjoner. Bruken av immunsupprimerende biologiske medikamenter i behandling av revmatoid artritt fra år 2000 kan å ha økt denne mottakeligheten.
Vi brukte data fra Nasjonalt register for leddproteser og fra Nordic Arthroplasty Register Association (NARA) for å se etter forskjell i risiko for revisjon pga. infeksjon mellom revmatoid artritt og artrosepasienter og for å se etter forskjell i risiko mellom disse pasientgruppene før og etter introduksjonen av de biologiske medikamentene.
Vi fant økt risiko for revisjon pga. infeksjon (1,6 ganger i kne, 1,3 ganger i hofte) ved revmatoid artritt i forhold til artrose. Likeledes fant vi en økt risiko for revisjon pga. infeksjon etter 2001. Dette faller sammen med introduksjon og økt bruk av biologiske midler hos pasienter med revmatoid artritt. Det var ingen signifikant forskjell i mikroorganismene som forårsaket infiserte leddproteser ved revmatoid artritt i forhold til artrosepasienter.
Leger bør være særlig oppmerksomme på leddproteseinfeksjoner hos pasienter med revmatoid artritt.
Disputas
Johannes Cornelis Schrama disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen 5.9. 2014. Tittelen på avhandlingen er: Infected hip and knee arthroplasties in rheumatoid arthritis. A register-based study with focus on risk factors.
