Alf Otto Herzog
Overlege Alf Otto Herzog døde 27.10. 2014, nesten 85 år gammel. Han ble født i 1929 og tok examen artium i Oslo i 1948. Forfedrene hadde tilknytning til Vestlandet og Sveits, så Alf ble diplomingeniør i elektronikk fra velrenommerte Eidgenössische Technische Hochschule i Zürich i 1955. Raskt kom han imidlertid til visshet om at han ikke ville bruke resten av livet på teknologien og startet i 1957 på medisinstudiet ved Universität Zürich. Her fikk han sin medisinske grunnutdanning under fremragende professorer som Ernst Hadorn, Gian Töndury, Oskar Wyss og Frantz Leuthardt. «Die drei Männer Vorlesungen» ble minnerike opplevelser om interaksjon mellom anatomi, fysiologi og biokjemi. I klinikken var veilederne professorene Paul Rossier, Robert Hegglin, Guido Fanconi, Andrea Prader, Alfred Brunner og Åke Senning. Hans nære familiære relasjoner til professor Wilhelm Löffler (Löfflers infiltrat) var kanskje en medvirkende årsak til at han valgte indremedisinen etter eksamen i 1965.
Alf Herzog var en sjelden personlighet, med omsorg og omtanke for en gruppe på nærmere 35 norske legestudenter ved universitetet i Zürich i 1950 – 60-årene. Han skapte tillit og strakte ut en hånd til unge og usikre studenter som han så hadde behov for støtte og hjelp. Hans kroppslige fysikk gjorde ham til et midtpunkt både på idrettsbanen og i slalåmbakken.
Den medisinske karriere i Norge var turnustjeneste ved Bærum sykehus, distriktlegetjeneste i Eivindvik i Gulen, assistentlegetjeneste ved Lovisenberg Diakonale sykehus og Ullevål sykehus og reservelegetjeneste ved Sentralsykehuset i Akershus. Han var også universitetslektor ved Universitetet i Oslo, med arbeidssted Ullevål sykehus. Han virket som privatpraktiserende spesialist i indremedisin på Majorstuen i årene 1975 – 81, med mange tilfredse pasienter. Han var bedriftslege for blant annet Norconsult. I tidsrommet 1981 – 91 var han overlege ved Røde Kors Klinikk, senere sjeflege samme sted til 1999.
Han var tilsynslege ved Hovseterhjemmet og de siste årene ved Frogner-hjemmet. Han var glad i faget sitt. Alf Herzog var en meget god diagnostiker og var ikke tilfreds med som 83-åring å slutte med sitt medisinske virke, som han ivaretok på en god måte i alle år.
Alf Herzogs styrke var hans empatiske evner. Han var glad i mennesker og brydde seg om mennesker og tilbød pasientene effektiv, tilgjengelig diagnostikk og behandling. Ledestjernene for hans virke var nestekjærlighet, inkluderende fellesskap og rettferdighet.
Alf og hans nære familie ble hardt rammet av sykdom de siste årene. Han etterlater seg kone, to barn og fire barnebarn.
Han var for oss et forbilde og en støtte i en sårbar studietid.
På vegne av tidligere medisinstudenter i Zürich
