Flertallet av personer med sigdcelleanemi lever i Afrika, i land med begrenset tilgang til behandling. Nyreskade er en utbredt følgetilstand, også hos barn.
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library
I en ny tverrsnittsstudie er risikofaktorer for nyreskade i tidlig stadium blant afrikanske pasienter med sigdcelleanemi undersøkt (1). Studien omfattet 2 582 pasienter med sigdcelleanemi i Kamerun, Elfenbenskysten, Mali og Senegal.
I undergruppen med fenotypene SS og Sβ⁰ hadde 33,7 % (95 % KI 31,6-35,8) albuminuri, mot 16,4 % av pasientene med fenotypene SC og Sβ+. Forskerne fant også at 27 % av pasientene med fenotypene SS og Sβ⁰ som var yngre enn ti år hadde albuminuri. Forekomsten av albuminuri økte med alder for pasientene med fenotypene SS og Sβ⁰, men ikke blant dem med fenotypene SC og Sβ+.
Lavt hemoglobinnivå, det å være kvinne samt høye serumnivåer av laktat dehydrogenase var assosiert med albuminuri hos pasientene med fenotypene SS og Sβ⁰. Forskerne observerte at under 4 % av pasientene i Mali og under 1 % av pasientene i de tre andre landene ble behandlet med hydroksykarbamid eller blodtransfusjoner.
– Denne store og godt gjennomførte studien bekrefter at nyreskade er en betydelig følgetilstand ved sigdcelleanemi, en sykdom som rammer tusenvis av mennesker særlig sør for Sahara, men som sjelden ses hos oss, sier hematolog Per Ole Iversen ved Oslo universitetssykehus.
– Det er de mest sårbare som rammes hardest, nemlig barna – og det i regioner som allerede er på randen av konkurs og oppløsning som følge av vanstyre kombinert med hiv/aids og nå nylig ebola. Forfatterne ønsker mer forskning slik at bedre medikamenter kan utvikles. Nyreskade ved sigdcelleanemi er jo vanskelig å behandle (2).
– Likevel, på kort sikt er det nok vel så viktig å sørge for at dagens behandling blir gjort mer tilgjengelig, som hydroksykarbamid, blodtransfusjon og dialyse, sier Iversen.
