Selv om hurtigtestene for gruppe A-streptokokker er relativt nøyaktige, bør de ikke brukes ukritisk.
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library
Halsinfeksjon er en hyppig tilstand i allmennpraksis, men det kan være vanskelig å skille mellom bakteriell og viral årsak. Bakterielle årsaker gjelder i hovedsak gruppe A-streptokokker, som kan gi lokale eller invasive komplikasjoner. I Norge anbefales antibiotikabehandling i moderate til alvorlige tilfeller av bakterielle halsinfeksjoner. Hurtigtester for å påvise gruppe A-streptokokker gir et raskere svar enn mikrobiologisk undersøkelse, men hvor pålitelige er disse testene? I en metaanalyse som nylig er publisert i tidsskriftet Pediatrics er hurtigtestenes diagnostiske nøyaktighet vurdert hos pasienter med bakteriell halsbetennelse bekreftet ved dyrking (1).
Metaanalysen omfatter 48 studier, åtte ulike typer hurtigtester og materiale fra nesten 24 000 pasienter. Hurtigtestenes sammenlagte estimat for sensitivitet var 0,86 (95 % KI 0,83 – 0,88) og for spesifisitet 0,96 (95 % KI 0,94 – 0,97). Studier som bare hadde omfattet barn, ga liknende estimater. Det var store forskjeller mellom de ulike hurtigtestproduktene når det gjaldt sensitivitet, mens spesifisiteten var gjennomgående høy. Gruppen av hurtigtester som var basert på molekylære teknikker, hadde de beste testegenskapene – med en samlet sensitivitet på 0,92 (95 % KI 0,89 – 0,95) og en spesifisitet på 0,99 (95 % KI 0,97 – 0,99).
– Denne grundige gjennomgangen viser at det er nyttig for legen å gjøre seg kjent med sitt eget apparats sensitivitet og spesifisitet, sier Sigurd Høye, som er allmennlege og forsker ved Antibiotikasenteret for primærmedisin, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo.
– Selv om hurtigtestene for gruppe A-streptokokker er relativt nøyaktige, bør de ikke brukes ukritisk. Både faren for falskt negativt svar, muligheten for bærertilstand av gruppe A-streptokokker og muligheten for at infeksjonen kan skyldes gruppe C- eller gruppe G-streptokokker innebærer at legen må gjøre en klinisk vurdering. Kun pasienter med moderate symptomer bør testes – hos pasienter med kraftige eller milde symptomer bør de kliniske forhold avgjøre hvorvidt antibiotika skal forskrives, sier Høye.
