Läkemedelsverket i Sverige har foreslått å fjerne paracetamoltabletter fra butikkene fordi det har vært en økning i antall henvendelser om forgiftning. Det er imidlertid ikke vist at salg i butikk fører til flere alvorlige forgiftninger eller dødsfall. Legemiddelverket mener derfor at et slikt tiltak ikke er nødvendig i Norge.
I Sverige ble det åpnet for salg av legemidler utenfor apotek i 2009 (1). Samme år ble størrelsen på reseptfrie pakninger med paracetamol redusert fra 15 g til 10 g (2). Forslaget om å fjerne paracetamoltabletter fra butikkene er basert på en økning i antall henvendelser om midlet til den svenske Giftinformationscentralen.
Det har vært en økning i slike henvendelser helt fra tusenårsskiftet (3). I perioden 2006 – 13 steg antallet henvendelser fra helsepersonell som behandlet pasienter for paracetamolforgiftning fra 529 til 1 161 (4). Datagrunnlaget fra svenske sykehus og det svenske dødsårsaksregisteret er for upresist til at man kan vurdere utviklingen i antallet alvorlige forgiftninger, levertransplantasjoner eller dødsfall i perioden (3).
Situasjonen i Norge
I Norge åpnet man for salg av små pakker paracetamol (inntil 10 g) i butikk i 2003 (LUA-ordningen). Også i Norge har Giftinformasjonen sett en markant økning i antall henvendelser om midlet. I perioden 2004 – 13 steg det fra 600 til 1 452. I samme periode var det bare 17 % økning i totalt antall henvendelser til Giftinformasjonen. Økningen i antall henvendelser om paracetamol her i landet har gjennom 2000-årene vært lik utviklingen i Sverige.
I en norsk studie fant man at antall henvendelser til Giftinformasjonen om paracetamolforgiftning økte betydelig etter innføringen av LUA-ordningen i 2003, men at dette ikke førte til flere sykehusinnleggelser på grunn av paracetamol og heller ikke til flere paracetamoldødsfall. Forfatterne kunne likevel ikke utelukke økt antall alvorlige paracetamolforgiftninger (5).
I en observasjonsstudie publisert i 2012 var det ingen økning i sykehusinnleggelser på grunn av paracetamolforgiftning i 2008 – 09 sammenliknet med 2003. Det ble ikke sett tilfeller av leversvikt, og de seks observerte dødsfallene skyldtes kombinasjonspreparater med kodein og paracetamol. Av totalt 116 forgiftninger kunne 82 % knyttes til paracetamol kjøpt uten resept. Samme år utgjorde reseptfritt paracetamol 58 % av totalsalget. Forfatterne konkluderte med at salg av midlet utenfor apotek ikke hadde ført til økning i forgiftningsrate eller mortalitet knyttet til bruken (6).
I Norge er salget av paracetamol på resept økt i de senere år. Dette er en ønsket utvikling. Antall døgndoser som selges reseptfritt har holdt seg konstant etter innføringen av salg utenom apotek (LUA), men halvparten av det reseptfrie salget skjer nå i butikk (fig 1) (7 – 9).
Figur 1 Salg av paracetamol i Norge 2004 – 13 (7 – 9)
Powerpoint
Erfaringer fra andre land
I Storbritannia ble i 1998 størrelsen på reseptfrie pakninger begrenset til 16 g i apotek og 8 g i butikk. De første 11 årene etter endringen var det en signifikant nedgang i antall dødsfall knyttet til paracetamol, og en betydelig (men ikke signifikant) nedgang i antall levertransplantasjoner (10).
Danmark har hatt et høyere forbruk av paracetamol enn Norge og Sverige og flere forgiftninger i form av selvskading og selvmordsforsøk (11). I 2013 besluttet Sundhedsstyrelsen å redusere størrelsen på pakker med reseptfri paracetamol i apotek til 10 g (12). Foreløpig ser det ut til at tiltaket kan ha hatt en gunstig effekt på antall sykehusinnleggelser med forgiftning (13).
Oppsummering
Data fra Sverige gir ikke noe klart svar på om salg av paracetamol utenom apotek fører til flere forgiftninger. I Norge noterer ikke Giftinformasjonen om henvendelsene skyldes bruk av reseptfri eller reseptpliktige legemidler, men tilgjengelige norske data tyder ikke på at paracetamol i butikk har ført til flere dødsfall.
Til tross for at innføring av salg i butikk skjedde på ulike tidspunkter (2003 og 2009), har antall henvendelser til giftinformasjonene økt parallelt i Norge og Sverige gjennom 2000-årene. Dette kan tyde på at økningen skyldes andre faktorer enn tilgjengelighet.
Dårligere tilgjengelighet til paracetamol kan føre til økt bruk av reseptfrie ikke-steroide antiinflammatoriske midler, som ibuprofen. Ibuprofen gir liten risiko for akutt forgiftning, men passer dårlig sammen med flere viktige legemidler og gir oftere alvorlige bivirkninger enn paracetamol. Økt bruk av ibuprofen er derfor ikke ønskelig ut fra et folkehelseperspektiv.
Paracetamol er et trygt legemiddel når det brukes riktig. Det gir sjelden alvorlige bivirkninger og kan brukes sammen med de fleste andre legemidler. Overdosering kan gi alvorlig leverskade, men ved behandling innen ti timer (ev. med acetylcystein) unngår man nesten alltid leversvikt (14).
Det er altså ikke vist at salg av paracetamol i butikk fører til flere dødsfall eller sykehusinnleggelser på grunn av forgiftning. Med dagens kunnskap er det derfor ikke grunnlag for å gjennomføre ytterligere restriksjoner på salget av paracetamol i Norge.
