Fysisk aktivitet, fysisk form og hjerteog karsykdom i et livsløpsperspektiv

God fysisk form ser ut til å være assosiert med lengre telomerer samt fordelaktig risikoprofil for hjerte- og karsykdom allerede fra ungdomsalderen.

Ida Beate Øyen Østhus. Foto: Andrea Hegdahl Tiltnes

Etter hvert som man blir eldre, forkortes telomerendene av DNA-et. Disse er blitt foreslått som markører for både aldring og risiko for hjerteinfarkt. I mitt doktorgradsarbeid ønsket jeg å undersøke mulige sammenhenger mellom kondisjon, telomerlengde og hjertesykdom.

Vi studerte en ung og en eldre gruppe utøvere av utholdenhetsidrett på elitenivå for å undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitet og telomerlengde. Data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) ble brukt for å se på sammenhengen mellom telomerlengde og hjerteinfarkt. For å beskrive oksygenopptaket hos ungdom og sammenhengen mellom fysisk form og tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos unge målte vi oksygenopptaket i en subpopulasjon av ung-HUNT.

Ungdommer med lavere oksygenopptak var mer tilbøyelige til å ha en ugunstig risikoprofil for hjerte- og karsykdom. Vi observerte at et aktivtetsnivå tilsvarende de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet så ut til å opprettholde oksygenopptaket gjennom ungdomsårene. Oksygenopptak målt i forhold til allometrisk skalert kroppsmasse så ut til å gi et bedre mål for oksygenopptak hos ungdom.

Eldre idrettsutøvere hadde lengre telomerer enn eldre mennesker med et gjennomsnittlig aktivitetsnivå. Høyere oksygenopptak var assosiert med lengre telomerer. Vi fant ingen assosiasjon mellom telomerlengde og riskofaktorer for hjerte- og karsykdom eller dødelighet. Noe overraskende fant vi betydelig økt risiko for hjerteinfarkt hos friske eldre med lengre telomerer sammenliknet med dem med kortere telomerer.