En sunn og frisk legestand er bra for folkehelsen.
Olaf Gjerløw Aasland. Foto: Einar Nilsen
Leger er levende dokumentasjon på hva slags helse man kan forvente i en populasjon som har optimal kunnskap om god helseatferd. Når legene nesten ikke røyker, så er det nok fordi de både kjenner litteraturen om tobakkens skadevirkninger og vasser i tobakksrelatert helsesvikt. Men kanskje bidrar også interessen for hva slags livsstil legene selv har til at de skjerper seg litt ekstra. Legene er ufrivillige rollemodeller.
Det finnes knapt en friskere yrkesgruppe i Norge enn legene. De røyker sjelden (1), og alkoholvanene er mer moderate enn i sammenliknbare grupper (2). Kostvanene er i stor grad i samsvar med offentlige anbefalinger (3), og kroppsmasseindeksen er lavere enn i befolkningen ellers (upubliserte data). Legene trener mer enn gjennomsnittet, har lavere sykefravær (4), og selv om de har lange arbeidsuker er de også ivrige brukere av kulturtilbud på fritiden (5). Og de lever lenger (6).
Legeforskeren Erica Frank har dokumentert en positiv sammenheng mellom legenes helsevaner og pasientenes helsevaner (7). Et viktig helseforebyggende tiltak blir derfor å legge til rette for at medisinstudenter og leger har god helse, særlig der det fremdeles er vanlig at unge leger sliter med arbeidsuker som er så lange at det truer helsen.
Selvsagt finnes det storrøykende leger, alkoholiserte leger og overvektige leger. Men de er så få at vi trygt kan si at den norske legestanden som gruppe har en sunnere livsstil enn de fleste andre yrkesgrupper – og det er bra også for pasientene.
