For første gang får vi en stortingsmelding om primærhelsetjenesten. Den skal komme i april og skal beskrive regjeringens visjoner og mål for en bedre tjeneste.
Stortingsmeldingen kommer tre år etter at fastlegene stod på barrikadene for å hindre en fastlegeforskrift som ville forverre mulighetene til å ta seg av pasientene på en kvalitetsmessig solid måte. Tre år er relativt kort tid og spørsmålet er om departementet har et så klart minne om forskriftsflausen at primærhelsemeldingens forslag blir konstruktive, og ikke levner tvil om det å bli fastlege fortsatt skal være attraktivt i fremtiden.
For kort tid siden var jeg innom en veiledningsgruppe på det som var deres aller siste veiledning. Det var fascinerende å høre hva de sa, fordi de beskrev hverdager som var helt i tråd med det Allmennlegeforeningen har løftet frem som hovedproblemer i dagens fastlegetjeneste: Dårlig beskrivelse og avgrensing av hva som er fastlegens oppgaver, alt for travle dager, for mange pasienter på listene til å kunne oppfylle av krav om behandling, oppfølging, samarbeid med andre instanser, skjemaer, rapporteringer osv. Det var nesten som om de leste opp fra våre policydokumenter, der de satt og fortalte fra hverdagene på legekontorene.
Hva er vi mest redd for skal komme i den nye stortingsmeldingen? Legeforeningen støtter tverrfaglighet og mener det bidrar til bedre helsetjenester på mange vis. Men vi er redde for at meldingen skal legge for liten vekt på oppbygging av legetjenestene, til fordel for ideer om oppgaveglidning til andre yrkesgrupper. Samhandlingsreformen gjør at stadig sykere pasienter må følges opp utenfor sykehus. Dette gir økt behov for tilgjengelige leger.
Videre er vi redde for vidløftige planer om endringer av finansieringssystemet. Helse Nord hører til blant dem som har sagt åpent og ærlig at de mener RHF-ene bør overta all helsetjeneste innenfor regionen. Vi mener dette er en dårlig idé, fordi økonomien i RHF-ene er så presset, og pasienttilbudene skvises hele tiden på grunn av innsparingskrav for å legge av midler til nye bygg og nytt utstyr. Hvis alt slås sammen vil primærhelsetjenesten mest sannsynlig tape og ikke vinne på det.
Jeg hører også rykter om tanker om at det kanskje ikke er så viktig at alle innbyggere i Norge skal ha rett til en fastlege. Kanskje det holder at du «meldes inn» i ordningen når du er tilstrekkelig syk. I et slikt system kan man se for seg at det ikke lenger er den syke selv som bestemmer når han eller hun vil ha legehjelp, men at det besluttes av kommunalt ansatte uten medisinsk kompetanse, som for en billigere penge undersøker og vuderer pasientene som kommer med sine plager. På hvilken måte ville det være en kvalitetsforbedring?
Den norske fastlegeordningen er sannsynligvis den beste i verden. Ordningen kan absolutt forbedres og Legeforeningen har mange forslag til hvordan det kan gjøres. Vi har spilt dette inn til Helse- og omsorgsdepartementet, både muntlig og skriftlig. La oss krysse fingrene for at primærhelsemeldingen ikke blir en fastlegeforskrift 2.
