Legers arbeidsforhold og helse var tema da LEFO (Legeforskningsinstituttet) i januar for andre gang inviterte en rekke nordiske legeforskere til nordisk forskerseminar.
Karin Isaksson Rø. Foto Kari Ronge
Gunnar Ahlborg Jr. Foto Västre Götaland Region
– Siden vi som eneste land i Norden har et eget institutt som forsker på legers arbeidskår har vi mulighet til å samle internasjonale forskere for å presentere sin forskning på dette feltet. Forskerne har forskjellig yrkes- og erfaringsbakgrunn, og samlet kan forskningen peke på forutsetninger for legers mulighet til å gjøre et godt profesjonelt arbeid, sier instituttsjef ved LEFO Karin Isaksson Rø (1 ).
Unik studie over tid
Professor Gunnar Ahlborg Jr ved Avdeling for samfunnsmedisin og folkehelse, Göteborgs universitet og leder av Institutet för stressmedisin ved samme universitet, var invitert til å holde et av hovedinnleggene. Ahlborg presenterte resultater fra den såkalte KART-studien som har sett på endringer i og mulige sammenhenger mellom psykososialt arbeidsmiljø, stress og psykisk helse blant leger sammenliknet med andre grupper helsepersonell i tidsperioden 2004 – 2010 (2 ).
– Økende langtidssykefravær, særlig blant ansatte i offentlig sektor i Sverige førte rundt årtusenskiftet til stor bekymring, fortalte Ahlborg. Psykiske lidelser stod for den største delen av økningen og arbeidsrelatert stress ble anslått å være en viktig medvirkende årsak til det økte sykefraværet. For å få mer kunnskap om dette problemet og å foreslå forebyggende tiltak ble Institutt for stressmedisin grunnlagt av Region Västra Götaland (VGR) og Försäkringskassan i samme region i 2003.
Resultatene fra KART-studien peker både på interessante likheter og forskjeller mellom yrkesgruppene. Opplevelse av endringer i arbeidssituasjonen, definert av den enkelte som betydningsfulle, viser seg å være viktig for økning i arbeidsrelatert stress. Denne sammenhengen skal nå analyseres nærmere.
Fra visitten til kirurgers autonomi
Totalt hadde LEFO invitert ni forskere til å presentere sin forskning. Professor Jan Frich ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo stilte i det andre hovedinnlegget spørsmålet om det å utvikle lederskapskapasitet for leger er en vei til bedre arbeidsvilkår og organisatorisk ytelse.
Pågående forskningsprosjekter ble presentert av de øvrige sju innlederne. Legers erfaringer med overgang fra den tradisjonelle visittgangen til en pasientsentrert og teambasert visitt på en indremedisinsk svensk avdeling ble presentert.
I Trondheim analyseres nå data fra The Houpe study (The study of Health and Organisation among University hospital Physicians in Europe) om hvorfor sykehusleger går på jobb når de er syke (3 ). Profesjonell autonomi i hverdagen ble studert ved deltakende observasjon av kirurger ved en avdeling i Norge.
Gjennom dagen ble det også tid til interessante diskusjoner både om forskningsmetoder og funn.
Abstracts fra presentasjonene kan leses her: www.legeforeningen.no/lefo
LEFOs studier er rettet mot legenes helse og atferd. Instituttet analyserer hvilke forhold som påvirker helse, trivsel, mening og kvalitet i profesjonsutøvelsen, og hvordan samfunnsmessige rammebetingelser og etiske og psykososiale sider påvirker legearbeidet.
Instituttets hovedprodukt er publikasjoner i fagfellevurderte nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Siden starten er det publisert flere enn 350 vitenskapelige artikler, signert LEFOs forskere.
Legeforeningens forskningsinstitutt ble formelt opprettet i 1995 og endret i 2013 navn til LEFO – Legeforskningsinstituttet.
