– Sammen med andre kommunale tjenester som retter seg mot barn og unges helse, utgjør skolehelsetjenesten et viktig sikkerhetsnett for en sårbar pasientgruppe. Vi støtter en tydelig satsing på skolehelsetjenesten, sier leder i Allmennlegeforeningen Kari Sollien.
– Allmennleger har gode forutsetninger for å følge barn og familier over tid, sier Kari Sollien. Foto Legeforeningen
Legeforeningen ga uttrykk for dette i en høring i Helse- og omsorgskomiteen i januar. Bakgrunnen for høringen var et dokument 8 forslag om en bedre skolehelsetjeneste, fremmet av flere representanter fra Arbeiderpartiet.
– Forslaget peker på et viktig utfordringsbilde i dagens helsetilbud for barn og unge tilknyttet Folkehelsemeldingen, sier Sollien. Senere års forskning viser hvordan barns oppvekstvilkår har betydning for utvikling av senere helseproblemer, og forebyggende helsearbeid må derfor ta sikte på å styrke samarbeidet på tvers av etater som arbeider med barn og familier, mener hun. Allmennleger har gode forutsetninger for å følge barn og familier over tid, og et personlig ansvar for de som står på fastlegelisten.
Fastlegene spiller en nøkkelrolle
Legeforeningen ønsker et større tverrfaglig samarbeid om barn og unges psykiske helse og fastlegene ønsker også å komme tidligere på banen i utredning og behandling.
– Det er derfor svært viktig at vi har gode rutiner og systemer som tilrettelegger for dette, sier Kari Sollien. Personer med psykiske helseplager er en pasientgruppe med behov for stabilitet, og koordinert og tett oppfølging. Legeforeningen mener det er en uheldig utvikling av tilbud med direkte kontakt med andre faggrupper uten å involvere fastlegen. Dette resulterer i et oppstykket tilbud for personer med psykiske plager, og vanskeliggjør effektivt samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
Må bli enklere å varsle fastlegen
I dag er det svært begrensede muligheter for god og effektiv kommunikasjon mellom helsesøster og fastlege. Det er mulig å utnytte kompetansen i kommunene bedre enn vi gjør i dag slik at de riktige barna henvises spesialisthelsetjenesten til riktig tid. Fastlegene må involveres tidligere i forløpet for å unngå unødige forsinkelser.
Sollien mener også at det må bli enklere for helsesøstre å varsle fastlegen ved bekymring for en ung elev. Elektronisk meldingsutveksling mellom helsesøster og fastlege må derfor på plass slik det er i pleie- og omsorgstjenesten. Her fungerer kommunikasjonen og kommer pasientene til gode.
Fastlegen har lang gjennomsnittlig relasjon til sine pasienter og kjenner godt til pasientens totale medisinske historie. Den medisinsk faglige kompetansen og vurderingen er nødvendig for best mulig behandling i spesialisthelsetjenesten.
Fra Legeforeningen møtte Kari Sollien og Bente Prytz Mjølstad, styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin.
Les dokument 8-forslaget her: www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2014-2015/dok8-201415-011/
