Arbeidet for felles fremtid i Møre og Romsdal er viktig for god pasientbehandling og rekruttering.
Møre og Romsdal er blant Norges vakreste områder. Innflygningen til Ålesund er min absolutte favoritt. Årsmøtene i Møre og Romsdal legeforening på Union Hotell i Geiranger er gledesfylte opplevelser på grunn av kollegene, fotturen over Skageflå, fjord- og fjellutsikten og lyden av fossefall
Det siste året har jeg vært to ganger i Møre og Romsdal. Årsmøtet i september og et tillitsvalgtmøte på denne tiden i fjor der temaet var plassering av nytt sykehus. Nå planlegger vi en ny tur – med samme tema- og jeg gleder meg til igjen å få komme til Møre og Romsdal.
Sykehusdiskusjonen er vanskelig. Legeforeningen har aldri tatt stilling til hva som er rett plassering av nytt sykehus. Jeg og lederne av henholdsvis Overlegeforeningen og Yngre legers forening har ikke villet blande oss inn i de lokale diskusjonene, men vi har hele tiden fulgt nøye med, kommet med noen overordnede innspill og håpet på en løsning, slik at arbeidet for en felles fremtid med gode helsetjenester og god rekruttering til området kan begynne. Legeforeningen har hele tiden lagt til grunn at Ålesund fortsatt skal være det største og mest differensierte sykehuset i Møre i Romsdal
Selv om tillitsvalgte ved de forskjellige sykehusene er dypt uenige i lokaliseringssaken er det for meg ingen tvil om at alle har den samme positive intensjonen og drivkraften: ønsket om å sikre så gode helsetjenester som mulig til befolkningen i sitt område. De siste ukene har vi hatt tillitsvalgtmøter om saken i Legenes hus på grunn av høringen i Kontroll og konstitusjonskomiteen, og dette har vært fine møter. Alle har deltatt og problemene har vært diskutert i god tone selv om det er uenigheter. Dette er bra og viktig, fordi det å kunne samarbeide er helt avgjørende for å kunne gi trygg og god pasientbehandling til alle.
Legeforeningen ble innkalt til høringen i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dette var min andre høring i denne komiteen. Den forrige handlet om IKT-skandalen ved OUS. Både i OUS-høringen og i Møre og Romsdal-høringen har et av Legeforeningens hovedbudskap vært at styringslinjene i dagens sykehusvesen er dysfunksjonelle. Det er alt for mange lederlag. Dette gir muligheter til spekulasjoner om hvem som har sagt og gjort det ene eller det andre, og det gir uklarhet rundt hvem som egentlig har ansvar for beslutninger eller fravær av beslutninger.
Legeforeningen har derfor som et av våre viktigste innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan at styringslinjene blir tydeligere. RHF-ene bør i større grad bli forvaltningsorganer slik at flere beslutninger enten tas av sykehusene selv eller at de de løftes opp til helseminister og storting. I Møre og Romsdal-saken fattet helseministeren en beslutning. Det er helt klart innenfor hans ansvarsområde, og det var viktig for Legeforeningen å gi ministeren støtte på dette, nettopp fordi et av våre hovedkrav til sykehusplanen er tydeligere ansvarsplassering og langt lavere mulighet til ansvarsfraskrivelser.
