Kronikken til Rognli og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 3/2015 påpeker en avgjørende utfordring i diagnostisering og behandling av pasienter med samtidig alvorlig rus- og psykisk lidelse (1). Mens ruslidelsen vil kunne avsløres forholdsvis lett med en biologisk prøve (blod, urin eller spytt), er vi langt fra et biologisk korrelat som bekrefter psykiske lidelser, som for eksempel schizofreni. Her er samtalen og fortolkingen av denne fortsatt sentral. Vi anerkjenner derfor at en travel hverdag på en hvilken som helst sykehusavdeling vil kunne friste til å fortolke radikalt; nemlig at inntak av amfetamin er tilstrekkelig for å vurdere pasientens samtidige psykotiske opplevelse som rusutløst. Det er derimot ikke tatt hensyn til at positive prøver ikke alene kan diagnostisere alvorlige psykiske lidelser, uten at de fortolkes som intoksikasjon eller avhengighetslidelse. Når amfetaminutløste psykoser øker risikoen betydelig for å utvikle en «ekte schizofreni» over tid, mener vi det må ha konsekvenser for antall liggedøgn som går med på observasjon av amfetaminutløste psykoser.
Vårt daglige virke er derimot mer moderne enn at vi kan kvantifisere antall liggedøgn. Ved psykosepoliklinikken følger vi opp en betydelig andel pasienter med klare psykotiske forestillinger over tid, som enten er eller har vært forverret grunnet inntak av amfetamin, cannabis og andre psykotogene rusmidler. Diagnostisering av typen «rusutløst vs. primær» er stadig vanskelig fordi forløpene er individuelle både med hensyn til psykosens innhold og grad av rusmestringsevne. Når muligheten for døgnobservasjon reduseres i psykiatri og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB), samtidig som psykotisk opplevelse vanligvis utelukker inntak i TSB, mens psykisk helsevern avviser på bakgrunn av positive rusmiddelprøver, vil denne praksisen har stor betydning for pasienter med såkalte rusutløste psykoser. Vi mener at mer tid med døgnobservasjon for pasienter i den akutte sykdomsfasen enn det som vanligvis innvilges vil forbedre både rusmestringsevnen og alliansen. Således vil dagens situasjon med utilstrekkelig døgnobservasjon bidra til dårligere prognose for pasienter med samtidig rusmiddelinntak og psykose fordi muligheten for å meddele seg om psykotisk innhold reduseres. For vårt polikliniske arbeid vil begrepet «rusutløst psykose» bli mindre og mindre relevant, fordi schizofrenilidelsene med mer eller mindre alvorlig bruksmønster av psykotogene rusmidler i det lange løp vil øke, dessverre.
