«Der jeg før så en senior, ser jeg nå en mentor,» skriver Lasse Pihlstrøm i Tidsskriftet nr. 2/2015 (1). Hans betraktninger om den gamle mannen og frakken bringer hans tanker tilbake til Homers epos Odyseen der Odyssev møter den «grånende mentor». Pihlstrøm skriver videre: «Vår kultur dyrker først og fremst ungdommen. I deler av arbeidslivet er det fleksibilitet, mobilitet, tempo og dynamikk som nå verdsettes høyest, fremfor klassiske verdier som erfaring, klokskap, lojalitet og stabilitet. Henger man ikke med i svingene, blir man fort sett på som gammel og avdanket.» Så føyer han til: «Svært sjelden har jeg hørt en kollega kalle en annen lege avdanket.»
Dette innlegget av Pihlstrøm er imponerende godt av en noe yngre lege. Han viser at kunnskaper ikke behøver å være til hinder for at man også kan ha forstand. Jeg føler imidlertid behov for å informere forfatteren om følgende: Norge, som det eneste landet i verden, fratar legene autorisasjon ved fylte 75 år – uten noen begrunnelse. Dette må bety at på dette tidspunkt i legekarrieren anses vi av norske helsemyndigheter for å være avdankete som leger. Annerledes er det vel ikke mulig og tolke dette. Det at avautoriseringen ikke begrunnes, betyr vel at det anses som unødvendig.
