Forfatterne velger i sin artikkel å anvende begrepet «subjektiv lidelse» (den norske oversettelsen av SHC, subjective health complaints) (1). Dette begrepet er, som det også er bemerket av flere i kommentarfeltet, et problematisk begrep (jfr. subjektiv vs. «objektiv» lidelse).
Utfordringen på dette området av medisinen er imidlertid at enhver ambisjon om å innfange pasientens problemer i ett (medisinsk) altomfattende og presist begrep nødvendigvis må bli problematisk. Alternativet kunne være medisinsk uforklarte symptomer (MUS), men her vil man ende opp med å diskutere graden av «uforklarthet» hva angår de tilstander som kan subsumeres dette akronymet. En annen mulighet er «funksjonelle somatiske lidelser», men også her kan man spørre om dette er en adekvat betegnelse for å beskrive det antatt dysfunksjonelle.
Ytterligere et alternativ vil være å beskrive dette som en «sammensatt lidelse». Sammensatte lidelser omfatter «tilstander med betydelige somatiske symptomer der biopsykososiale faktorer er spesielt tett vevd sammen, og der ingen anerkjent diagnose fullt ut kan forklare symptomene» (2). Vi kan da spørre: Sammensatt, for hvem? Sammensatt, av hva? Et forsøk på å forklare dette sammensatte vil nokså raskt lede hjelperen ut i en krevende redegjørelse for et foreliggende «multisymptomatisk uttrykk» og et «multifaktorielt opphav». Vi kan sågar prøve ut begrepet «kroppslig stresslidelse» (Bodily Distress Disorder) og utløser da en langvarig diskusjon om psyke vs. soma og et nærmest umulig begrep som stress.
De nevnte eksempler utgjør kun et utvalg av svært problematiske medisinske etiketter. Jeg har derfor en viss forståelse for at forfatterne anvender et, for medisinere, velkjent begrep som «subjektive lidelser». Å utvikle en mulig integrativ modell er i seg selv et svært krevende prosjekt som støter på en rekke utfordringer. Jeg har tolket forfatterne dithen at valget av overskriften «subjektive lidelser» i seg selv ikke er det avgjørende omdreiningspunkt i denne sammenheng.
