I Tidsskriftet nr. 2/2015 har Siri Nelson og medarbeidere en meget lesverdig artikkel om medfødt hørselstap hos barn i Østfold 2000 – 09 (1). Tidsskriftet har også fulgt opp med en kommenterende lederartikkel av Hans H. Elverland (2). Slik det også fremgår av arbeidet, er den alt overveiende andel av medfødt hørselstap genetisk betinget. Men en liten andel medfødt hørselstap skyldes kongenitale infeksjoner. Den viktigste ikke genetisk betingede årsak til medfødt hørselstap er cytomegalovirusinfeksjon (CMV) (3). Denne mulighet er ikke undersøkt, ei heller diskutert i artikkelen.
Basert på undersøkelser i Sverige og Storbritannia kan vi anta at ca 5 av 1 000 nyfødte har en kongenital CMV-infeksjon (3). Av disse vil 10 – 20 % få nevrologisk sekvele, oftest i form av sensorisk hørselstap. Dette er små tall, men vi mener påvisning av medfødt CMV infeksjon som årsak til hørselsnedsettelse er viktig fordi tidlig innsettende behandling med ganciclovir/valganciclovir kan redusere skadens omfang (4). Hvis CMV kan påvises i urin eller spytt ved PCR i prøve tatt innen tre uker etter fødsel, så betyr det at infeksjonen fant sted før fødsel. Noen ganger kan det gå måneder eller år før CMV-betinget hørselsskade blir manifest (3). Diagnosen medfødt CMV infeksjon kan da stilles ved å påvise CMV-DNA ved PCR i blod tatt ved nyfødtscreening og lagret på filterpapir ved Pediatrisk forskningsinstitutt, Oslo universitetssykehus. Vårt laboratorium, som har nasjonal referansefunksjon for CMV, har etablert en metode for påvisning av CMV i blodprøver lagret på filterpapir. Imidlertid angis sensitiviteten til bare 60 – 70 %, men spesifisiteten er bortimot 100 %.
Vi mener det nå bør diskuteres om det er regningssvarende å screene nyfødte for CMV-infeksjon når hørselstest utført på barselavdelingen indikerer nedsatt hørsel.
