Vi leste oversiktsartikkelen til Norvoll og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 1/2015 med stor interesse (1). Artikkelen omtaler en stor grad av heterogenitet i dagens forståelse, klinisk praksis og bruk av tiltaket «skjerming». Mangelen på effektstudier og randomiserte studier påpekes av forfatterne. De konkluderer med at for å kunne endre dagens praksis er det behov for mer forskning. Forfatterne presenterer en oversiktstabell over norske publikasjoner, studier og rapporter. Vi legger merke til at vår rapport 09/2012 fra Kunnskapssenteret (2), om effekt av tiltak for å redusere tvang i psykisk helsevern for voksne ikke er med i denne tabellen.
I vår systematiske oversikt var skjerming inkludert som et av utfallsmålene, fordi skjerming kan innebære tvang. Skjerming (på engelsk «isolation» eller «seclusion») var i liten grad rapportert. Nærmere definisjon og avgrensning av begrepene «isolation» eller «seclusion» manglet også der hvor dette ble undersøkt. Denne uklarheten medførte at resultatene fra disse studiene ikke kunne slås sammen i metaanalyse.
Siden nye studier stadig kommer til på dette forskningsfeltet, utførte vi et oppdateringssøk i juni 2013. Resultatene er nylig presentert i en internasjonal publikasjon (3). Vi fant noen nye studier. Dette gjorde det mulig å foreta en metaanalyse om bruk av kriseplan («joint crisis plans») for å redusere tvangsinnleggelse. En ny studie som rapporterte skjerming var fremdeles uklar i beskrivelsen, og metaanalyse kunne ikke gjennomføres.
Som påpekt av Norvoll og medarbeidere (1) er det et behov for oppklaring av begrepet «skjerming», dets innhold og definisjon, både nasjonalt og internasjonalt. Vi håper at Forskningsrådet og helsemyndighetene gir støtte til fagmiljøene, slik at flere godt planlagte effektstudier blir gjennomført på dette viktige området.
