I media leser vi ofte pasienthistorier som illustrerer utfordringer i helsesystemet vårt. I sin tekst i Tidsskriftet nr. 3/2015 gir Lilleås et forfriskende perspektiv sett fra en helsearbeiders synspunkt (1). Han peker på mange viktige svakheter i systemet slik det har utviklet seg til å bli, og hvilken effekt dette har på de som daglig jobber og manøvrerer i systemet. Helsearbeiderne våre står i sentrum av leveransen av helsetjenester. Så hva blir konsekvensen for pasientene av slitne og desillusjonerte ansatte?
Lilleås skildrer hvordan han som helsearbeider opplever at store deler av arbeidsdagen blir brukt til å kjempe mot systemene som egentlig skal støtte arbeidet hans, heller enn å fokusere på pasienten. Han forklarer hvordan han, en som har dedikert sitt liv og sin karriere til å gjøre en forskjell i verden, fanges i et system som ikke tillater ham å prestere på sitt beste. Man behøver ikke lete mellom linjene for å finne frustrasjonen hans omkring dette. En slik situasjon kan lett slite ut helsearbeidere og føre til unødvendig stress, utmattelse eller utbrenthet.
I 2013 ble det målt at 13 prosent av norske sykehuspasienter pådro seg minst én skade (2). 7,6 prosent pådro seg en mer alvorlig skade. Noen av disse var forventede bivirkninger av nødvendig behandling, men mange av tilfellene kunne vært unngått. Norske myndigheter jobber med å forbedre denne statistikken. I Helsedirektoratets pasientsikkerhetsprogram fokuseres blant annet på klinisk risiko og kjente feilkilder. Man går direkte inn i enkelte behandlingsforløp og fokuserer på forbedring, slik tradisjonell praksis innen helsesektoren foreskriver. Dette er et godt grunnlag og nødvendig arbeid, men er det nok?
En trend innen helseforskning på pasientsikkerhet og bærekraft fremmer ideer fra andre sikkerhetskritiske industrier. Der går man i retning av en mer proaktiv tilnærming, som blant annet innebærer å identifisere mulige feilkilder før feilen oppstår. Det gir fokus på tilrettelegging av systemet med pasientfokus, og på å finne ledende indikatorer som kan si noe om tilstanden på systemets iboende risiko som for eksempel sikkerhetskultur og helsearbeidernes situasjon.
Det er klar sammenheng mellom helsearbeidernes fysiske og psykiske helsetilstand og kvalitet på leveranse av helsetjenester (3). Vi har behov for et system som legger til rette for at våre helsearbeidere kan gjøre jobben de er ansatt for å gjøre, og gjøre den godt.
På den nordiske konferansen for pasientsikkerhet i Stavanger i fjor talte Helseminister Bent Høie for høyt fokus på pasientsikkerhet, og uttalte at hans ambisjon er å skape «et helsesystem med pasienten i fokus». Dette mener vi også er veien å gå! Nå er det på tide å se systemet som en helhet og hvordan alt henger sammen, med incentiver og støttesystemer – og sist men ikke minst – rollen til helsearbeideren oppi alt dette.
