Re: Skråblikk fra et sykehusmottak

Dette var morsomt skrevet, men om jeg må sette fingeren på noe, blir noen av overdrivelsene kanskje litt ødeleggende for det underliggende budskapet. Dessverre, overdrivelser eller ei, så er det mye sannhet i det Lilleås skriver (1). Selv med min minimale erfaring fra arbeid i det norske helsevesen, kjenner jeg meg igjen i det meste. Papirmøllen går på regnskogen løs. Beskrivelsen av at man ender opp med å gjøre en jobb som er akkurat god nok, og gjør man mer, oppnår man ingen ting annet enn mer arbeid, er treffende.

Som turnuslege kan jeg jo tilføye at man til stadighet føler seg mer som en byrde for ledelsen enn en potensiell ressurs. Det blir de mer erfarne legers oppgave å rydde opp i rotet vi lager i akuttmottaket. Vi skal helst holde oss unna de sykeste, da vi ikke er flinke nok. Ironien topper seg når man bruker mesteparten av introduksjonsdagene ved oppstart til å forsøke å lære seg den elektroniske pasientjournalen, og man inviteres på kurs for å bli bedre til å kode. Jeg krummer nakken, epikrisene venter – husk E86!