Risiko for residiv etter venøs tromboemboli av ukjent årsak er forhøyet selv om D-dimertesten er negativ.
Pasienter som får venøs tromboemboli uten kjent utløsende årsak, har høy risiko for tilbakefall når D-dimernivåene etter avsluttet behandling er høye. I en prospektiv studie ble det undersøkt om D-dimernivået kan brukes til å avgjøre hvem som bør fortsette antikoagulasjonsbehandling (1).
Hos 410 personer ≤ 75 år som hadde avsluttet 3 – 7 måneders antikoagulasjonsbehandling etter venøs tromboemboli, ble behandlingen stoppet hvis D-dimertesten var negativ og ikke startet opp igjen hvis testen etter en måned fortsatt var negativ (n = 319). Andelen residiv i denne gruppen var 6,7 % per pasientår, 9,7 % hos menn, 5,4 % hos kvinner der venøs tromboemboli ikke hadde sammenheng med østrogenterapi, og 0,0 % når det var en slik sammenheng. Blant pasientene som ikke stoppet antikoagulasjonsbehandlingen grunnet forhøyet D-dimernivå, var residivfrekvensen på 1,2 %.
Menn har dobbelt så høy risiko for residiv av venøs tromboemboli som kvinner, og i denne studien fant man at residivfrekvensen også var uakseptabel høy hos menn som hadde negativ D-dimertest ved avsluttet antikoagulasjonsbehandling, sier professor John-Bjarne Hansen, leder ved K.G. Jebsen – Senter for tromboseforskning ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
Studien tyder på at D-dimertesting ikke bør brukes som et universelt verktøy for bestemmelse av behandlingsvarighet hos pasienter med venøs tromboemboli uten kjent utløsende årsak. I tråd med retningslinjene bør man anbefale langvarig behandling så lenge blødningsrisikoen er lav. Studien viser også at pasienter med østrogenrelatert venøs tromboemboli har lav residivfrekvens og trenger kun tre måneders antikoagulasjonsbehandling for å redusere risikoen for residiv til et akseptabelt nivå, sier Hansen.
